Alströms syndrom er en arvelig multisystemisk og progressiv sykdom, med autosomal recessiv arvegang, forårsaket av bialleliske varianter i ALMS1-genet. Endringen av dette proteinet assosiert med sentrosomer og primære cilier forårsaker en ciliopati med progressiv syns- og hørselstap, fedme hos barn, insulinresistens, diabetes mellitus type 2 og hjerte-, lever- og nyredysfunksjon.
Alström syndrom
ALMS1-genet koder for et stort protein som hovedsakelig befinner seg i sentrosomer og basale kropper av primære cilier. Disse strukturene fungerer som plattformer for cellesignalering og deltar i prosesser som intracellulær transport, organisering av cytoskjelettet og responsen fra forskjellige vev på metabolske og utviklingsmessige signaler. Derfor er ALMS1s funksjon spesielt relevant i organer med høy funksjonell etterspørsel, som netthinnen, det indre øret, hjertet, leveren, nyrene og metabolske vev.
Patogene varianter i ALMS1 resulterer vanligvis i tap av proteinfunksjon og påvirker biologien til primære cilier, noe som fører til et progressivt multisystemisk syndrom. De mest karakteristiske manifestasjonene inkluderer kjegle- og stav-distrofi, nevrosensorisk hørselstap, barndomsfedme, markert insulinresistens og progressiv fibrose i organer som lever, nyrer, lunger og hjertemuskel. Sykdommen arves autosomalt recessivt, noe som betyr at en person som er rammet må arve to muterte kopier av genet, en fra hver av foreldrene. Det er en ultrarar sykdom, med færre enn 1000 tilfeller beskrevet i verdenslitteraturen og en estimert forekomst på rundt 1 av 100 000 til 1 000 000 levendefødte. Den påvirker personer av ulik etnisk bakgrunn og viser betydelig klinisk variabilitet.
Symptomer
Alströms syndrom debuterer vanligvis i de første månedene av livet. Tapp- og stav-distrofi forårsaker nystagmus, lysskyhet og progressivt synstap, ofte opp til lovlig blindhet i barndommen eller ungdomsårene. Bilateral sensorinevral hørselstap oppstår gradvis, og fedme hos barn ledsages av insulinresistens, hypertriglyseridemi og tidlig debuterende type 2-diabetes. Dilatert kardiomyopati i spedbarnsalderen eller senere restriktiv/dilatert kardiomyopati, fettleversykdom, leverfibrose, progressiv nyredysfunksjon, endokrine forstyrrelser og respiratoriske komplikasjoner kan også oppstå. Kognitiv utvikling er vanligvis bevart, selv om noen pasienter har milde utviklingsforsinkelser eller lærevansker.
Håndtering av sykdommer
Det finnes ingen helbredende behandling for Alströms syndrom, så håndteringen er basert på tidlig påvisning og tverrfaglig oppfølging av komplikasjoner. Regelmessige øye-, hørsel-, hjerte-, endokrinologiske, lever- og nyrekontroller anbefales, sammen med ernæringsstøtte, tilpasset fysisk aktivitet og håndtering av fedme, insulinresistens, diabetes og dyslipidemi. Hjerte- og nyrepåvirkning behandles med standard tiltak etter klinisk alvorlighetsgrad. Syns- og hørselstap krever synshjelpemidler, pedagogisk tilpasning, høreapparater eller cochleaimplantater når det er indisert. Hovedmålet er å forutse komplikasjoner, opprettholde funksjon og forbedre livskvaliteten.
Analyserte gener
Bibliografi
Paisey RB, Steeds R, Barrett T, et al. Alström syndrom. 2003 7. feb [oppdatert 13. juni 2019]. I: Adam MP, Bick S, Mirzaa GM, Pagon RA, Wallace SE, Amemiya A, redaktører. GeneReviews® [Internett]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993–2025.
Tahani N, Maffei P, Dollfus H, et al. Konsensusretningslinjer for klinisk behandling av Alström syndrom. Orphanet J Rare Dis. 2020 21. sep;15(1):253.
Bea-Mascato B, Valverde D. Genotype-fenotype-assosiasjoner ved Alström syndrom: en systematisk oversikt og metaanalyse. J Med Genet. 2023 21. des;61(1):18-26.
