Arvelig hemokromatose type 2B (HAMP-genet)

Arvelig hemokromatose type 2B er en undertype av juvenil hemokromatose, forårsaket av autosomalt recessive mutasjoner i HAMP-genet. Disse mutasjonene hindrer produksjonen av hormonet hepcidin, som er involvert i jernregulering, noe som fører til massiv og ukontrollert jernabsorpsjon i tarmen fra fødselen av.

Hemokromatose type 2B er, sammen med type 2A, årsaken til juvenil hemokromatose. Selv om det berørte genet er forskjellig, er sluttresultatet likt: en uttalt mangel på hepcidin. HAMP-genet koder for peptidhormonet hepcidin, som produseres i leveren.

Hepcidin virker på tarmen ved å hemme jernabsorpsjon, det vil si at det fungerer som en negativ regulator av jernabsorpsjon ved å binde seg til ferroportin. Ferroportin er et protein i cellemembranen til enterocyttene som er ansvarlig for transport av jern. Når det binder seg til hepcidin, danner det et kompleks som brytes ned i lysosomet. Fraværet av hepcidin gjør at kroppen ikke har noen beskyttelse mot overskudd av jern. Jernet absorberes kontinuerlig og akkumuleres i et svært raskt tempo i parenkymale organer.

Denne formen for sykdommen er autosomal recessiv og er enda sjeldnere enn type 2A, og er kun beskrevet i et begrenset antall familier over hele verden.

Klinisk sett er hemokromatose type 2B uatskillelig fra type 2A. Sykdommen manifesterer seg tidlig, typisk i ungdomsårene, og alltid før fylte 30 år. Hovedsymptomene er hypogonadisme (forsinket eller manglende pubertet), alvorlig kardiomyopati, tidlig levercirrhose, diabetes mellitus og artropati (leddsmerter). Uten tidlig diagnose og behandling er progresjonen rask og prognosen alvorlig.

Håndteringen av hemokromatose type 2B er identisk med type 2A og krever umiddelbar og aggressiv intervensjon. Grunnlaget for behandlingen er jernutarming gjennom et intensivt program med flebotomier (terapeutisk blodtapping) for å fjerne akkumulert jern og forhindre ytterligere organskade. Jernkelatterapi er et alternativ for pasienter som ikke tåler flebotomier. Håndtering av allerede etablerte komplikasjoner, som hjertesvikt eller hypogonadisme, er avgjørende og krever et tverrfaglig team.