Hereditær hemoragisk telangiektasi

Arvelig hemorragisk telangiektasi (HHT) er en genetisk lidelse forårsaket hovedsakelig av mutasjoner i genene ENG og ACVRL1, som endrer normal utvikling av blodårer. Denne tilstanden, med autosomalt dominant arvegang, fører til dannelse av skjøre blodårer som kan blø spontant, og påvirker hud og vitale organer.

Arvelig hemorragisk telangiektasi, eller Rendu-Osler-Weber syndrom, er en vaskulær tilstand forårsaket av mutasjoner i gener som er avgjørende for blodårenes integritet. Genene ENG og ACVRL1 koder for proteiner som er kritiske i TGF-β signalveien i endotelceller (endoglin og ALK1, henholdsvis). En defekt i et av disse genene forstyrrer riktig dannelse av kapillærer, noe som fører til direkte og skjøre forbindelser mellom arterier og vener kjent som telangiektasier (i hud og slimhinner) og arteriovenøse malformasjoner eller AVM (i indre organer). Siden det er en autosomal dominant sykdom, er det tilstrekkelig å arve en enkelt mutert kopi av ett av disse genene for å utvikle tilstanden.

Forekomsten av HHT estimeres til 1 av 5 000 til 10 000 personer, og påvirker menn og kvinner av alle etnisiteter globalt likt. Selv om de mest synlige symptomene, som neseblødninger, kan virke milde, ligger den virkelige risikoen ved HHT i tilstedeværelsen av AVM i vitale organer som lunger, lever og hjerne. Disse indre misdannelsene kan forbli uoppdaget i årevis, men medfører en betydelig risiko for alvorlige komplikasjoner som lungeblødninger, hjertesvikt eller hjerneslag. Derfor er genetisk identifisering avgjørende for å etablere en plan for oppfølging og forebygging.

Det vanligste og tidligste symptomet er tilbakevendende neseblødninger (epistakse), som vanligvis i barndommen og blir verre over tid. I løpet av ungdomsårene eller voksen alder er det vanlig at det oppstår telangiektasier, som er små, knallrøde punkter eller blodkar-"edderkopper" på lepper, tunge, ansikt og fingre. Tilstedeværelsen av AVM i indre organer kan være asymptomatisk eller forårsake alvorlige problemer, som pustevansker eller nevrologiske symptomer (migrene, kramper, hjerneslag), mens gastrointestinal blødning kan føre til kronisk anemi.

For tiden finnes det ingen kur for HHT, så behandlingen fokuserer på forebygging av komplikasjoner og behandling av symptomer. Det er avgjørende å utføre regelmessige screeningundersøkelser for å oppdage AVM i lunger, hjerne og lever, selv hos pasienter uten symptomer. Neseblødninger behandles med lokale tiltak (smøring, kauterisering) og medisiner (traneksamsyre), mens anemi behandles med jerntilskudd. Høyrisiko AVM behandles ved emboliseringsprosedyrer for å forhindre alvorlige blødninger.