Den arvelige disposisjonen for kreft assosiert med BRIP1 er et syndrom med moderat penetrans for svulstsusseptibilitet, hovedsakelig relatert til økt risiko for epitelial kreft i eggstokk, eggleder og bukhinne. Det skyldes heterozygote patogene varianter i BRIP1 og følger et autosomalt dominant mønster. Tap av funksjon av dette helikase endrer DNA-reparasjon, noe som fremmer genomisk ustabilitet og ondartet transformasjon.
Arvelig kreft (BRIP1-gen)
BRIP1-genet koder for FANCJ-helikase, et ATP-avhengig protein som interagerer med BRCA1. Det deltar i reparasjon av krysslenker mellom tråder, dobbeltstrengsbrudd og replikasjonsblokkerende strukturer, innenfor Fanconi-anemi-veien og homolog rekombinasjon.
Patogene varianter hindrer løsning av stansede replikasjonsgafler og favoriserer kromosomale brudd. Predisposisjonen er autosomalt dominant og av ufullstendig penetrans: hvert avkom har 50 % sjanse for å arve varianten, selv om ikke alle bærere utvikler kreft. Gjennomsnittlig risiko for eggstokkreft ved 80 års alder er omtrent 5,8 %, men varierer avhengig av variant og familiehistorie, og er hovedsakelig konsentrert etter 50 års alder. Nåværende bevis støtter ikke en klinisk relevant økning i risikoen for brystkreft eller andre svulster. Bialleliske varianter forårsaker Fanconi-anemi, gruppe J, en annen autosomalt recessiv sykdom.
Symptomer
Genetisk predisposisjon gir ingen symptomer av seg selv. Hvis eggstokk-, eggleder- eller bukhulekreft utvikles, vanligvis i voksen alder, kan det oppstå vedvarende oppblåsthet eller smerter i mage eller bekken, tidlig metthetsfølelse, endringer i urin- eller tarmvaner, vekttap og tretthet. Dette er uspesifikke symptomer, og noen svulster diagnostiseres i fremskredne stadier. Det kliniske bildet er variabelt: mange bærere utvikler aldri kreft, og det finnes ingen karakteristisk fysisk fenotype.
Håndtering av sykdommer
Den arvelige disposisjonen kan ikke fjernes, men tiltak kan iverksettes for å redusere risikoen. Genetisk rådgivning, individuell vurdering og kaskadestudie av voksne familiemedlemmer anbefales. Transvaginal ultralyd og CA125 oppdager ikke tidlig eggstokkreft pålitelig, og de forbedrer ikke overlevelsen, så de anbefales ikke som rutinemessig screening. Det anbefales å vurdere risikoreduksjon bilateral salpingo-ooforektomi mellom 45 og 50 år, etter at reproduktivt ønske er oppfylt, eller tidligere ved familiehistorie med tidlig debut. Konsekvensene av kirurgisk menopause bør forklares og hormonbehandling vurderes der det er hensiktsmessig. Forsinket ooforektomi er fortsatt under utredning. Svulster behandles i henhold til deres opprinnelse, stadium og biomarkører; det finnes ingen spesifikk terapi basert utelukkende på BRIP1.
Analyserte gener
Bibliografi
Cancer Institute NSW. BRIP1 – risikostyring (kvinne). eviQ. 2026; ID 4118 v.1.
Clinical Genome Resource. BRIP1 – familiær eggstokkreft: Gen-sykdomsgjeldighet. ClinGen. 2023.
Hanson H, Kulkarni A, Loong L, et al. Britiske konsensusanbefalinger for klinisk håndtering av kreftrisiko for kvinner med germline patogene varianter i genene for kreftpredisposisjon: RAD51C, RAD51D, BRIP1 og PALB2. J Med Genet. 2023;60(5):417-429.
Ramus SJ, Song H, Dicks E, et al. Germline mutasjoner i BRIP1, BARD1, PALB2 og NBN-genene hos kvinner med eggstokkreft. J Natl Cancer Inst. 2015;107(11):djv214.
