Autosomalt dominant multipel epifysær dysplasi

Autosomal dominant multipel epifysær dysplasi forårsakes av mutasjoner i gener som COL9A1, COL9A2, COL9A3, MATN3 og COMP, som påvirker veksten av de lange beinene i armer og bein.

Genene COL9A1, COL9A2, COL9A3, MATN3 og COMP er fundamentale for korrekt dannelse og vedlikehold av brusk, det glatte og fleksible vevet som polstrer endene av knoklene i leddene våre. COL9-genene koder for kollagen type IX, mens MATN3 koder for proteinet matrilin-3. COMP-genet koder for et glykoprotein. Sammen utgjør disse proteinene en del av den ekstracellulære matriks, et komplekst nettverk som gir brusken dens styrke, struktur og evne til å motstå kompresjon. Patogene varianter i ethvert av disse genene forstyrrer denne intrikate strukturen, noe som resulterer i svakere, uorganisert brusk som degenererer for tidlig under normal daglig belastning.

Denne unormale bruskutviklingen påvirker hovedsakelig epifysene, vekstsenterne i endene av lange knokler, noe som gjør at de fremstår flate eller ujevne på røntgenbilder. MED er en sjelden tilstand, som anslagsvis rammer omtrent 1 av 10 000 individer, og forekommer likt i alle etniske populasjoner. Som en autosomalt dominant lidelse har en person med en patogen variant 50 % sannsynlighet for å overføre tilstanden til hvert av barna sine.

Det vanligste symptomet er leddsmerter, som vanligvis i barndommen (ofte mellom 2 og 10 år), spesielt i vektbærende ledd, som hofter og knær. Dette kan føre til en karakteristisk andegange og redusert treningstoleranse. Selv om voksenhøyde vanligvis er i den nedre enden av normalområdet, er den mest signifikante langsiktige konsekvensen utvikling av tidlig artrose.

Det finnes ingen kur for artrose, så behandlingen fokuserer på å lindre symptomer og bevare leddfunksjonen. En tverrfaglig tilnærming inkluderer fysioterapi for å opprettholde muskelstyrken rundt leddene og lavintensitetstrening som svømming for å opprettholde kardiovaskulær helse uten å skade brusken. Smerte kan kontrolleres med ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Vektkontroll er avgjørende for å minimere belastningen på leddene. Til slutt vil mange individer trenge kirurgisk inngrep, som total hofte- eller kneprotese, i en mye yngre alder enn den generelle befolkningen.