Xantomatose cerebrotendineus

Cerebrotendinøs xantomatose (CTX) er en arvelig genetisk lidelse i lipidmetabolismen, forårsaket av mutasjoner i CYP27A1 -genet. Denne forstyrrelsen fører til akkumulering av et stoff kalt kolestanol i flere kroppsvev, noe som resulterer i et bredt spekter av nevrologiske og ikke-nevrologiske symptomer som utvikler seg over tid.

Cerebrotendinøs xantomatose er en lipidsykdom som arves autosomalt recessivt. Patologien stammer fra patogene varianter i genet CYP27A1, som koder for enzymet sterol 27-hydroksylase i mitokondriene. Mangel på dette enzymet er avgjørende for syntesen av gallesyrer, noe som forstyrrer normal kolesterolmetabolisme og fører til overproduksjon og akkumulering av kolestanol i linsen, sentralnervesystemet og sener, noe som forårsaker progressiv skade.

Selv om det er en sjelden sykdom, varierer den estimerte prevalensen betydelig mellom populasjoner, med tall som spenner fra 1 av 36 000 til 1 av 460 000 personer globalt. Høyere frekvens er observert i spesifikke populasjoner, som det jødiske samfunnet av marokkansk opprinnelse. Imidlertid er tilfeller beskrevet hos personer med svært forskjellige etniske bakgrunner, noe som tyder på at det er en underdiagnostisert patologi globalt på grunn av dens kliniske heterogenitet og dens overlapp med andre mer vanlige tilstander.

Symptomene på XCT varierer vidt og debuterer progressivt. De første manifestasjonene er vanligvis kronisk diaré av ukjent årsak under barndommen og utvikling av bilateral katarakt før 20 års alder. I løpet av ungdomstiden og det andre tiåret av livet, er utseendet av xantomer (fettavleiringer) i senene, spesielt i akillessenen, karakteristisk. I voksen alder utvikles en progressiv nevrologisk forverring som inkluderer ataksi (koordinasjonsproblemer), spastisitet, kognitiv svikt, demens og psykiatriske lidelser.

Søylen i behandlingen for XCT er kenodeoksykolsyre (CDCA) erstatningsterapi. Denne livslange behandlingen bidrar til å normalisere produksjonen av gallesyrer, senker nivåene av kolestanol i blod og vev, og kan stoppe sykdomsprogresjonen og til og med reversere noen symptomer. Tidlig diagnose og igangsetting av behandling er avgjørende for å forhindre irreversibel nevrologisk skade, som har svært begrenset respons når den først har etablert seg. Håndtering kan også inkludere kataraktkirurgi og symptomatiske behandlinger for nevrologiske komplikasjoner.