MODY3-diabetes er den vanligste formen for MODY, en dominant arvelig lidelse forårsaket av mutasjoner i HNF1A-genet.
Diabetes assosiert med HNF1A (MODY 3)
Diabetes med sen debut hos unge type 3 (MODY 3) er den mest utbredte formen for monogen diabetes i mange populasjoner, spesielt europeiske. Den forårsakes av heterozygote patogene varianter i HNF1A-genet (Hepatocyte Nuclear Factor 1-alfa). HNF1A er en transkripsjonsfaktor, noe som betyr at den regulerer uttrykket av andre gener, inkludert gener som er essensielle for riktig funksjon og insulinsekresjon i bukspyttkjertelens betaceller.
En mutasjon i en av de to kopiene av HNF1A-genet gjør at denne bryteren blir defekt, noe som fører til en progressiv svekkelse av betacellenes funksjon. Over tid mister disse cellene evnen til å skille ut nok insulin som respons på glukose, noe som forårsaker en progressiv økning i blodsukkernivået. Sykdommen arves i et autosomalt dominant mønster og, i motsetning til MODY2 eller GCK-MODY, medfører den høy risiko for diabetiske komplikasjoner hvis den ikke behandles riktig.
Symptomer
MODY3-diabetes manifesterer seg vanligvis klinisk i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, typisk før fylte 25 år. Pasientene viser vanligvis gradvis progressiv hyperglykemi og generelt uten diabetisk ketoacidose. Glykosuri (forhøyede glukosenivåer i urinen) kan observeres før hyperglykemi manifesterer seg. Uten adekvat behandling har pasientene en risiko for å utvikle langsiktige vaskulære komplikasjoner som ligner på dem som sees ved type 1- og type 2-diabetes.
Håndtering av sykdommer
Behandlingen er avgjørende ved MODY3 for å opprettholde god glukosekontroll og forebygge komplikasjoner. Det mest bemerkelsesverdige kjennetegnet ved denne tilstanden er overfølsomhet for sulfonureider, en type orale antidiabetika. Lave doser av sulfonureider (f.eks. Gliclazid eller Glibenklamid) er førstelinjebehandlingen. Etter hvert som sykdommen progredierer over flere tiår, kan det bli nødvendig å legge til andre legemidler eller gå over til insulin. Regelmessig oppfølging av en endokrinolog er essensielt.
Analyserte gener
Bibliografi
Miyachi Y, Miyazawa T, Ogawa Y. HNF1A-mutasjoner og betacelledysfunksjon ved diabetes. Int J Mol Sci. 2022 16. mars.23(6):3222.
Serbis A, Kantza E, Siomou E, et al. Monogene defekter i betacellefunksjon: Fra klinisk mistanke til genetisk diagnose og håndtering av sjeldne typer diabetes. Int J Mol Sci. 2024 29. sep.25(19):10501.
