Diabetes assosiert med HNF1B (MODY 5)

Patogene varianter i HNF1B-genet forårsaker en multisystemisk lidelse som hovedsakelig er preget av nyreavvik og tidlig debut av diabetes, kalt Renal Cysts and Diabetes Syndrome (RCAD). Denne autosomale dominante tilstanden krever grundig overvåking av bukspyttkjertelen og nyrene på grunn av genets kritiske rolle i utviklingen og funksjonen til disse organene.

HNF1B-genet uttrykker en transkripsjonsfaktor kalt hepatocyttkernenfaktor 1-beta. Dette proteinet er avgjørende for reguleringen av organspesifikk genuttrykk i flere organer, spesielt bukspyttkjertelen, nyrene, leveren og urin- og kjønnssystemet. Patogene varianter (mutasjoner) i dette genet forstyrrer disse utviklingsprosessene, noe som fører til et bredt spekter av kliniske trekk. Selv om det ofte klassifiseres som en form for MODY (maturity-onset diabetes of the young) type 5, er den assosierte diabetesen bare én komponent av et bredere syndrom.

Tilstanden er sjelden og utgjør omtrent mindre enn 5 % av alle MODY-tilfeller. Videre arves den med et autosomalt dominant mønster, noe som betyr at en enkelt kopi av det endrede genet er tilstrekkelig for å forårsake lidelsen. Omtrent 50 % av individer som er rammet av en HNF1B-mutasjon, har en fullstendig sletting av genet.

De viktigste symptomene inkluderer strukturelle abnormaliteter i nyrene eller urinveiene (som nyrecyster, en enkelt nyre eller hydronefrose) til stede fra fødselen og utvikling av diabetes, vanligvis før fylte 25 år. Andre vanlige trekk inkluderer mikrovaskulære komplikasjoner, pankreasatrofi (som fører til dårlig fordøyelse), forhøyede leverenzymer og genital traktanomalier. Videre har berørte individer en tendens til å utvikle terminal nyresykdom som krever nyreerstatningsterapi, uavhengig av diabetisk nefropati. Imidlertid kan alvorlighetsgraden og kombinasjonen av symptomer variere betydelig, selv mellom medlemmer av samme familie.

Håndteringen av sykdommen assosiert med HNF1B er tverrfaglig og fokuserer på å overvåke og behandle spesifikke symptomer. Håndtering av diabetes krever ofte tidlig oppstart av insulinteterapi, da orale medisiner som sulfonylureaer vanligvis ikke er effektive på grunn av mangel på insulin i bukspyttkjertelen. Regelmessig overvåking av nyrefunksjon, blodtrykk og leverenzymer er avgjørende. Erstatningsterapi med bukspyttkjertelenzymer kan være nødvendig for personer med eksokrin bukspyttkjertelsvikt. Genetisk rådgivning anbefales for berørte individer og deres familier.