Diabetes assosiert med HNF4A (MODY 1)

Mutasjoner i genet HNF4A, en viktig transkripsjonsfaktor for utvikling og funksjon av bukspyttkjertelen, kan forårsake tidlig debut av diabetes som er følsom for sulfonylureabehandling.

Ungdomsdiabetes debuterende i voksen alder type 1 (MODY1) var den første formen for monogen, ikke-autoimmun diabetes mellitus som ble identifisert. Den forårsakes av heterozygote patogene varianter i genet HNF4A (Hepatic Nuclear Factor 4-alpha). Genet HNF4A koder for en transkripsjonsfaktor som virker ved å regulere genuttrykk. I bukspyttkjertelen er HNF4A involvert i uttrykket av flere gener som regulerer insulinproduksjonen i betacellene i Langerhans' øyer. En mutasjon i en av de to kopiene av HNF4A-genet fører til svikt i betacellenes evne til å produsere insulin.

Arveligheten av HNF4A er autosomalt dominant med ufullstendig penetrans, og sammen med genet HNF1B (MODY5) utgjør det omtrent 10 % av alle MODY-tilfeller.

MODY1-diabetes debuterer vanligvis i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, før 25 års alder, med et klinisk bilde av progressiv hyperglykemi som ligner svært på MODY3. Imidlertid avslører sykehistorien ofte nøkkelindikasjoner fra fødselen av: en fødselsvekt over normal vekt (>800 g), og noen nyfødte krever behandling for hypoglykemi i de første dagene. Etter hvert som diabetesen utvikler seg, kan symptomer som økt tørste og vannlating oppstå. Ubehandlet øker risikoen for å utvikle langvarige diabetiske vaskulære komplikasjoner.

Behandlingen er avgjørende for å forhindre langvarige komplikasjoner av hyperglykemi. Svært likt pasienter med MODY3, viser individer med MODY1 en økt respons på behandling med sulfonylureaer (f.eks. gliklazid). Disse orale medikamentene er den foretrukne terapien og muliggjør god glukemisk kontroll med lave doser over mange år. Gitt sykdommens progressive natur, er det sannsynlig at pasienten over tiårene vil trenge å intensivere behandlingen, og potensielt kreve insulin. Oppfølging av en endokrinolog er uunnværlig.