Duchennes muskeldystrofi (DMD) og Beckers muskeldystrofi (DMB) er progressive nevromuskulære lidelser forårsaket av patogene varianter i DMD-genet, som reduserer eller hindrer produksjonen av dystrofin. De arves X-bundet og rammer hovedsakelig gutter, med progressiv muskelsvakhet og hyppig hjerte- og respirasjonsaffeksjon.
Duchenne- og Becker-muskeldystrofi
DMD-genet, lokalisert på Xp21, er et av de største genene i det menneskelige genomet og koder for dystrofin, et essensielt strukturelt protein for stabiliteten til muskelfiberen. Dystrofin forbinder det indre cytoskjelettet med dystrofin-glykoprotein-komplekset i membranen, og beskytter muskelen mot mekanisk skade gjentatt under sammentrekning.
Når det finnes patogene varianter i DMD, blir mengden eller kvaliteten på dystrofin endret. Varianter som bryter leseramen hindrer vanligvis produksjonen av funksjonelt dystrofin og forårsaker den mest alvorlige formen, Duchennes muskeldystrofi. Varianter som bevarer leseramen tillater vanligvis et kortere, men delvis funksjonelt dystrofin, og er assosiert med Beckers muskeldystrofi. Arvegangen er X-bundet: hemizygotiske menn er vanligvis rammet, og bærerkvinner kan forbli asymptomatiske eller presentere svakhet, hyperCKemi eller kardiomyopati. DMD er den hyppigste muskeldystrofien i barndommen, med en forekomst på omtrent 1 av 3.500-5.000 levendefødte gutter.
Symptomer
DMD pleier å begynne før fylte 5 år, med forsinket motorikk, hyppige fall, vansker med å løpe, gå i trapper eller reise seg fra gulvet (Gowers' tegn), unormal gange og pseudohypertrofi av leggmuskulaturen. Tap av gangfunksjon forekommer vanligvis rundt 12-årsalderen hvis ikke den naturlige utviklingen endres. DMB har en senere debut, fra ungdomsårene til voksen alder, og en tregere progresjon. I begge former kan det oppstå kontraktur, skoliose, respiratorisk svikt og dilatert kardiomyopati; ved DMD er det også relativt hyppige kognitive eller nevroutviklingsvansker.
Håndtering av sykdommer
Håndteringen er tverrfaglig og tar sikte på å forsinke progresjonen, bevare mobiliteten og forebygge kardielle, respiratoriske, ortopediske og ernæringsmessige komplikasjoner. Den inkluderer fysioterapi, tilpasset trening, vaksinasjon, respiratorisk støtte når nødvendig og regelmessig kardiologisk oppfølging. Ved DMD bidrar kortikosteroider (prednison, prednisolon eller deflazakort) til å bevare styrke og motorisk funksjon. Avhengig av varianten, kan målrettede terapier vurderes som exon skipping, ataluren i land der det er godkjent, eller genterapi hos utvalgte pasienter, alltid under strenge kriterier for indikasjon, sikkerhet og lokal tilgjengelighet.
Analyserte gener
Bibliografi
Connuck DM, Sleeper LA, Colan SD, et al. Karakteristikker og utfall av kardiomyopati hos barn med Duchenne eller Becker muskeldystrofi: en komparativ studie fra Pediatric Cardiomyopathy Registry. Am Heart J. 2008 juni;155(6):998-1005.
Viggiano E, Ergoli M, Picillo E, et al. Bestemmelse av rollen til skjev X-kromosominaktivering i utviklingen av muskelsymptomer hos bærere av Duchenne muskeldystrofi. Hum Genet. 2016 juli;135(7):685-98.
Datta N, Ghosh PS. Oppdatering om muskeldystrofier med fokus på nye behandlinger og biomarkører. Curr Neurol Neurosci Rep. 2020 14. mai;20(6):14.
Banihani R, Smile S, Yoon G, et al. Kognitiv og nevro-atferdsbasert profil hos gutter med Duchenne muskeldystrofi. J Child Neurol. 2015 okt;30(11):1472-82.
American Academy of Pediatrics Section on Cardiology and Cardiac Surgery. Kardiovaskulær helseovervåking for individer rammet av Duchenne eller Becker muskeldystrofi. Pediatrics. 2005 des;116(6):1569-73.
