Familiær aortadisseksjon og aneurisme (MYH11-genet)

Patogene varianter i MYH11-genet svekker den strukturelle integriteten til aortas glatte muskelceller, noe som fører til høy risiko for aortautvidelse (aneurisme) og bristning (disseksjon). Siden disse hendelsene utgjør en medisinsk nødsituasjon med høy dødelighetsrisiko, er proaktiv kardiovaskulær overvåking nødvendig.

Patogene varianter i MYH11 -genet er en hovedårsak til familiær aortaaneurisme og disseksjon (FAD). Dette genet koder for proteinet myosin-11, en komponent i den tunge kjeden av myosin i muskler. Mutasjoner i MYH11 -genet endrer strukturen og sammensetningen av myosinfilamenter, noe som påvirker styrken og sammentrekningskapasiteten til de glatte musklene som danner veggene i aorta og andre arterier. Denne strukturelle skjørheten gjør aorta utsatt for progressiv utvidelse, kjent som et aneurisme, og mulig riftdannelse i det indre laget, en potensielt dødelig hendelse kalt disseksjon. Tilstanden arves med et autosomalt dominant mønster, noe som betyr at det er tilstrekkelig å arve bare én mutert kopi av genet fra en av foreldrene for å øke risikoen for sykdommen.

FAD forårsaket av varianter i MYH11 anses som en sjelden sykdom. Selv om det anslås at 20 % av alle aortaaneurismer er familiære tilfeller, skyldes bare en liten brøkdel av disse tilfellene mutasjoner i MYH11. Et bemerkelsesverdig trekk ved sykdommen relatert til MYH11 er dens hyppige assosiasjon med persisterende ductus arteriosus (PDA), en medfødt hjertefeil.

Mange individer med ADAF relatert til MYH11 er asymptomatiske. Når disseksjon av aorta forekommer, er symptomene vanligvis plutselige og alvorlige, inkludert en karakteristisk smerte, beskrevet som en rift eller rivning i brystet, ryggen eller magen. Alderen for debut av aorta-dilatasjon er variabel, men kan begynne i ungdomsårene eller tidlig voksenalder. I tillegg til aortasykdom, kan assosierte funn inkludere vedvarende ductus arteriosus (PDA) ved fødselen, tidlig debuterende grå stær og små cyster i den fargede delen av øyet (irisflokkulering).

Håndteringen fokuserer på proaktiv overvåking og risikoreduksjon. Dette inkluderer regelmessig bildediagnostikk av aorta (ekkokardiografi, CT eller MR) for å overvåke dens diameter. Medisiner som betablokkere eller angiotensin II-reseptorantagonister (for eksempel losartan) foreskrives for å redusere blodtrykket og belastningen på aortaveggen. Livsstilsendringer anbefales, som å unngå kontaktsport og isometrisk vektløfting.