Familiær kutan porfyri tarda (UROD-gen)

Familiær porfyria kutan tarda (PCT) er en metabolsk lidelse forårsaket av en arvelig mangel på enzymet uroporfirinogen dekarboksylase (UROD), kodet av UROD-genet. Denne mangelen, kombinert med andre sårbarhetsfaktorer som høyt jerninnhold, fører til opphopning av porfyriner i huden, noe som forårsaker kronisk kutan fotosensitivitet med blemmer og skjørhet.

UROD-genet gir instruksjoner for å lage enzymet uroporfyrinogendekarboksylase, det femte trinnet i synteseruten for hemegruppen. Ved familiær PCT (også kjent som type II) reduserer en arvelig mutasjon i en av de to kopiene av UROD-genet aktiviteten til dette enzymet med omtrent 50 % i alle kroppens celler. Imidlertid er denne genetiske mangelen alene vanligvis ikke nok til å forårsake sykdommen. Klinisk manifestasjon krever tilstedeværelse av ervervede sårbarhetsfaktorer — hovedsakelig jernoverbelastning i leveren — som ytterligere hemmer den allerede mangelfulle enzymaktiviteten i leveren, noe som fører til massiv overproduksjon og opphopning av uroporfyriner.

PCT er den vanligste porfyrien globalt, med en estimert prevalens på 1 av 10 000 personer. Familiær form utgjør rundt 20 % av alle PCT-tilfeller. Sykdommen påvirker alle populasjoner, men dens kliniske uttrykk avhenger i stor grad av tilstedeværelsen av utløsende faktorer som alkoholinntak, hepatitt C-infeksjoner, østrogener og arvelig hemokromatose.

Symptomene er utelukkende kutane og oppstår vanligvis i voksen alder, typisk mellom 40 og 60 år. Hovedkarakteristikken er kronisk lysfølsomhet i områder utsatt for sol (ryggen av hendene, underarmer, ansikt). Dette manifesterer seg med ekstremt skjør hud, dannelse av blemmer (vesikler og bullae) ved minimale traumer, erosjoner som gror sakte, og utvikling av miliekyster. Over tid kan pigmenteringsendringer (hyperpigmentering) og hypertrikose (overdreven hårvekst, spesielt i tinningene) forekomme.

Målet med behandlingen er å redusere jernoverbelastning i leveren og senke nivåene av porfyriner. Førstelinjebehandling består av periodiske flebotomier (kontrollerte bloduttak) for å fjerne overskudd av jern fra kroppen. Et alternativ, spesielt hos pasienter med anemi eller flebotomiintoleranse, er lave doser hydroksyklorokin eller klorokin, som bidrar til å mobilisere og utskille overskudd av porfyriner. Det er dessuten avgjørende å unngå utløsende faktorer som alkohol og behandle underliggende infeksjoner.