Galaktosemi type II, også kjent som galactokinasemangel, er en autosomal recessiv arvelig lidelse i galaktosemetabolismen forårsaket av varianter i GALK1-genet. Redusert eller manglende aktivitet av galactokinase hindrer normal utnyttelse av dette sukkeret og fremmer akkumulering av galaktose og galactitol, noe som hovedsakelig manifesterer seg med katarakter som ved fødsel eller i spedbarnsalder.
Galaktosemi type 2 (GALK1-genet)
GALK1-genet gir instruksjoner for produksjon av enzymet galaktokinase 1, et cytosolisk protein som katalyserer det første trinnet i Leloir-banen, den viktigste metabolske ruten for å omdanne galaktose til mellomprodukter som kan brukes som energikilde. Dens funksjon er å fosforylere galaktose og konvertere den til galaktose-1-fosfat, slik at metabolismen av dette sukkeret kan fortsette på en ordnet måte.
Når det finnes patogene varianter i GALK1, reduseres aktiviteten til galaktokinase markant eller tapes helt. Umetabolisert galaktose akkumuleres i blod og urin, og noe av den konverteres via alternative veier til galaktitol, en osmotisk aktiv forbindelse. Akkumulering av galaktitol i linsen er hovedmekanismen for grå stær-dannelse. I motsetning til klassisk galaktosemi forårsaket av GALT-mangel, har galaktosemi type II vanligvis et mildere forløp og er ikke typisk assosiert med leversvikt, neonatal sepsis eller akutt nevrologisk skade. Imidlertid er sjeldne ekstraokulære manifestasjoner beskrevet, så klinisk oppfølging anbefales. Arvegangen er autosomal recessiv, og sykdommen krever to patogene varianter i GALK1. Det er en sjelden tilstand, med varierende prevalens avhengig av befolkning, og forekommer hyppigere i noen rom-grupper i Europa på grunn av grunnlegger-effekten.
Symptomer
Galaktosemi type II kan oppdages ved nyfødtscreening ved forhøyet galaktose eller vise seg i løpet av de første ukene eller månedene av livet. Det mest karakteristiske, og ofte eneste, kliniske tegnet er bilaterale katarakter, som kan forårsake uklarhet i linsen og synsforstyrrelser hvis de ikke behandles. Nevrologisk utvikling er vanligvis normal, og alvorlig leversykdom eller systemiske komplikasjoner som er typiske for galaktosemi type I, er ikke vanlige. Med tidlig diagnose og kostholdsrestriksjon kan katarakter forebygges eller til og med forbedres; hvis de vedvarer, kan de kreve oftalmologisk vurdering og kirurgisk behandling.
Håndtering av sykdommer
Behandlingen baserer seg på å redusere eksponeringen for galaktose og laktose fra diagnosetidspunktet, spesielt under amming og tidlig barndom, for å unngå dannelse av galaktitol i linsen. Dietetisk intervensjon bør overvåkes av spesialister innen metabolisme og ernæring, med erstatning av melk og meieriprodukter med egnede formler eller matvarer. Oppfølgingen inkluderer biokjemisk kontroll av galaktose og dens metabolitter, regelmessige øyeundersøkelser og overvåking av vekst og ernæringsstatus. Det finnes ingen spesifikk enzymatisk eller farmakologisk terapi; når grå stær ikke reverserer med kosthold, kan kirurgi være nødvendig.
Analyserte gener
Bibliografi
P S, Ebrahimi EA, Ghazala SA, et al. Strukturell analyse av missense-mutasjoner i galaktokinase 1 (GALK1) som fører til galaktosemi type-2. J Cell Biochem. 2018 sep;119(9):7585-7598.
Timson DJ. Det molekylære grunnlaget for galaktosemi - fortid, nåtid og fremtid. Gene. 2016 sep 10;589(2):133-41.
Iwasawa S, Kikuchi A, Wada Y, et al. Forekomsten av GALM-mutasjoner som forårsaker galaktosemi: En database over funksjonelt evaluerte varianter. Mol Genet Metab. 2019 apr;126(4):362-367.
