Karbamoylfosfat syntetase I-mangel (CPS1D) er en ultrarar forstyrrelse i urea-syklusen forårsaket av bialleliske patogene varianter i CPS1-genet. Den har autosomal recessiv arv. Totalt eller delvis tap av enzymet blokkerer inkorporeringen av ammoniakk i urea-syklusen, forårsaker hyperamonemi og kan føre til alvorlig metabolsk encefalopati.
Karbamoylfosfat-syntetase I-mangel
CPS1-genet koder for karbamoylfosfatsyntetase I, et enzym i den mitokondrielle matriks som hovedsakelig uttrykkes i leveren. Det katalyserer det første forpliktende og regulatoriske trinnet i urea-syklusen: dannelsen av karbamoylfosfat fra ammoniakk og bikarbonat, med forbruk av ATP og med N-acetylglutamat som en essensiell aktivator. Dette produktet gjør det mulig å danne sitrullin og fortsette omdannelsen av overskuddsnitrogen til urea.
Patogene varianter i CPS1 kan endre produksjonen, stabiliteten, mitokondrielle lokaliseringen eller den katalytiske aktiviteten til proteinet. En nesten null aktivitet forårsaker vanligvis den neonatale formen, mens en viss restfunksjon kan føre til sen presentasjon utløst av infeksjoner, faste, kirurgi eller andre katabolske situasjoner. Forekomsten anslås å være rundt 1 av 1.300.000 personer, selv om det forekommer underdiagnostisering. De fleste variantene er familiære eller private; c.3037_3039del (p.Val1013del) er et tilbakevendende unntak assosiert med en grunnlegger-effekt i den tyrkiske befolkningen.
Symptomer
Den alvorlige formen opptrer vanligvis i de første levedagene, etter at fôring er startet, med avvisning av matinntak, oppkast, irritabilitet, døsighet, endret temperatur, hypotoni eller hypertoni og rask pust. Hyperammonemi kan utvikle seg til respiratorisk alkalose, hjerneødem, kramper, koma, respirasjonssvikt og død. Overlevende kan ha utviklingsforsinkelse, intellektuell funksjonsnedsettelse, epilepsi og motoriske forstyrrelser. Partielle former kan begynne i barndommen eller voksen alder med episoder med oppkast, ataksi, sløvhet, forvirring, atferdsendringer eller nedsatt bevissthet. Lav citrullin, høy glutamin, lavt ureanitrogen og normal eller redusert orotinsyre i urinen er vanlige.
Håndtering av sykdommer
Det finnes ingen generell kurativ farmakologisk behandling. Hyperamonemisk krise er en akutt tilstand: proteintilførselen avbrytes midlertidig, glukose og lipider gis for å reversere katabolisme, nitrogenbindere og arginin eller sitrullin gis i henhold til protokoll. Hvis ammoniakknivået er svært høyt eller ikke synker raskt, kan hemodialyse eller kontinuerlig nyrebehandling være nødvendig. Fullstendig utelatelse av proteiner bør ikke forlenges fordi det fremmer katabolisme.
Kronisk behandling kombinerer et individualisert kosthold med proteinkontroll og tilstrekkelig tilførsel av energi og essensielle aminosyrer, sitrullin, nitrogenbindere når indisert, og en nødplan for infeksjoner eller faste. Ammoniakk, aminosyrer, vekst og nevrologisk utvikling bør overvåkes. Kargluminsyre kan være gunstig for noen pasienter med restaktivitet, men responsen er ikke ensartet. Levertransplantasjon korrigerer den metabolske defekten og forhindrer nye kriser, selv om den ikke reverserer tidligere hjerneskade og krever immunsuppresjon. I 2025 ble en spedbarn behandlet med en personlig base redigering rettet mot en variant av CPS1; det var en eksperimentell intervensjon på en enkelt pasient, ikke en godkjent behandling, og dens langsiktige sikkerhet og effekt er fortsatt uetablert.
Analyserte gener
Bibliografi
Simpson KL, MacLeod EL, Kakajiwala A, et al. Oversikt over ureasyklusforstyrrelser. GeneReviews®. Oppdatert 2025.
Häberle J, Burlina A, Chakrapani A, et al. Foreslåtte retningslinjer for diagnose og håndtering av ureasyklusforstyrrelser: Første revisjon. J Inherit Metab Dis. 2019;42(6):1192-1230.
Häberle J, Shchelochkov OA, Wang J, et al. Molekylære defekter i humant karbamoyl fosfat syntetase I: mutasjonspekter, diagnostiske og proteinstruktur-hensyn. Hum Mutat. 2011;32(6):579-589.
Hu L, Diez-Fernandez C, Rüfenacht V, et al. Gjentakelse av karbamoyl fosfat syntetase 1-mangel hos tyrkiske pasienter: karakterisering av en grunnlegger-mutasjon. Mol Genet Metab. 2014;113(1-2):127-130.
Musunuru K, Grandinette SA, Wang X, et al. Pasient-spesifikk in vivo genredigering for behandling av en sjelden genetisk sykdom. N Engl J Med. 2025;392(22):2235-2243.
