Mangel på lysosomal sur lipase (LAL-D) er en autosomalt recessiv arvelig lysosomal avleirningssykdom forårsaket av patogene varianter i LIPA-genet. Redusert eller manglende aktivitet av dette enzymet hindrer riktig nedbrytning av kolesterylestere og triglyserider, som akkumuleres i leveren, milt, tarm og andre vev.
Lysosomal syrelipase-mangel
LIPA-genet koder for lysosomal sur lipase, et enzym som finnes i lysosomer, de rommene som er ansvarlige for å resirkulere cellulære materialer. Dens hovedfunksjon er å hydrolysere kolesterolestere og triglyserider fra lipoproteiner, og frigjøre kolesterol og fettsyrer for gjenbruk. Når det finnes patogene varianter i LIPA, reduseres eller forsvinner enzymaktiviteten markert.
Som en konsekvens akkumuleres ikke-nedbrutte lipider gradvis inne i lysosomene, spesielt i hepatocytter, makrofager, milt, tarm og binyrene. Det kliniske spekteret avhenger av enzymets restaktivitet: den alvorlige infantile formen er klassisk kjent som Wolmans sykdom, mens former med senere debut kalles kolesterolesterlagringssykdom (CESD). Arven er autosomal recessiv, så sykdommen oppstår når to muterte kopier av LIPA arves. Dens nøyaktige prevalens er ukjent, selv om den ser ut til å være økt i visse grupper, som befolkningen av iransk-jødisk avstamning.
Symptomer
Alder for debut og alvorlighetsgrad avhenger av gjenværende enzymaktivitet. Den alvorlige infantile formen manifesterer seg i løpet av de første ukene eller månedene av livet med oppkast, diaré, underernæring, veksthemming, hepatosplenomegali og ofte binyre forkalkning; uten behandling kan den raskt utvikle seg til multippel organsvikt. Former med sen debut kan manifestere seg i barndommen, ungdomsårene eller voksen alder med hepatomegali, fettlever, vedvarende økning i transaminaser, dyslipidemi med høyt LDL-kolesterol og økt risiko for aterosklerose og tidlig kardiovaskulær sykdom. I avanserte stadier kan fibrose, cirrhose og leversvikt oppstå.
Håndtering av sykdommer
Håndteringen er basert på tidlig diagnose og behandling, lever- og kardiometabolisk oppfølging, og forebygging av komplikasjoner. Enzymsubstitusjonsbehandling med sebelipase alfa, administrert intravenøst, gir en rekombinant form av LAL og kan forbedre overlevelsen i infantile former og lever- og lipidparametere i sene former. I tillegg kan ernæringsstøtte, fettrestriksjon under spesialisert veiledning og behandling av dyslipidemi med statiner eller andre legemidler være nødvendig, selv om disse ikke korrigerer den lysosomale defekten. I avanserte tilfeller kan spesifikke støttetiltak være nødvendig, inkludert vurdering av levertransplantasjon.
Analyserte gener
Bibliografi
Hoffman EP, Barr ML, Giovanni MA, et al. Lysosomal Acid Lipase Deficiency. 2015 30. juli [oppdatert 2016 1. sep]. I: Adam MP, Feldman J, Mirzaa GM, Pagon RA, Wallace SE, Amemiya A, redaktører. GeneReviews® [Internett]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993–2025.
Valles-Ayoub Y, Esfandiarifard S, No D, et al. Wolman sykdom (LIPA p.G87V) genotypfrekvens hos personer av iransk-jødisk avstamning. Genet Test Mol Biomarkers. 2011 juni;15(6):395-8.
