Kongenital nefrotisk syndrom type 2, eller NPHS2-assosiert nefrotisk syndrom, er en arvelig podocytopati som kan manifestere seg fra de første månedene av livet og helt til voksen alder. Den skyldes bialleliske patogene varianter i NPHS2 og følger et autosomalt recessivt mønster. Endringen av podocin svekker den glomerulære barrieren og forårsaker et intenst proteintap i urinen, som vanligvis er resistent mot kortikosteroider.
Medfødt nefrotisk syndrom type 2
NPHS2 koder for podocin, et membranprotein som hovedsakelig uttrykkes i podocyttene i nyreglomerulus. Det befinner seg i spaltdiaphragmaet, som ligger mellom utløperne til disse cellene, og bidrar til å forhindre passasje av plasmaproteiner inn i urinfiltratet. Podocin organiserer komplekser med nefrin og opprettholder signalisering og stabilitet i podocyttens cytoskjelett.
Patogene varianter kan hindre podocin i å nå membranen, endre oligomeriseringen eller destabilisere spaltdiaphragmaet. Som en konsekvens oppstår effacement av pediceller, vedvarende proteinuri og ofte fokal segmentell glomerulosklerose. Nøyaktig prevalens er ukjent; NPHS2 er en av de vanligste monogene årsakene til steroidresistente nefrotisk syndrom. Spekteret varierer mellom populasjoner, og grunnleggereffekter er beskrevet, som den assosiert med p.Arg138Gln i Europa.
Symptomer
Presentasjonen inkluderer uttalt proteinuri, hypoalbuminemi, ødem og hyperlipidemi. Debut skjer vanligvis i barndommen, selv om det finnes medfødte, juvenile og voksne former. Tidlige tilfeller kan presentere generalisert ødem, veksthemming, infeksjoner, skjoldbruskkjertelforstyrrelser eller trombose på grunn av urintap av proteiner. Sykdommen er vanligvis resistent mot glukokortikoider og kan utvikle seg til kronisk nyresykdom og nyresvikt. Genotyper med alvorlig funksjonstap har en tendens til å debutere tidligere, mens noen hypomorfe alleler er assosiert med sen debut og langsommere progresjon.
Håndtering av sykdommer
For øyeblikket finnes det ingen kurativ behandling som gjenoppretter podocinfunksjonen. Behandlingen inkluderer nefrologisk oppfølging og kontroll av proteinuri, blodtrykk, nyrefunksjon, vekst og metabolske eller trombotiske komplikasjoner. Hemmere av renin-angiotensin-aldosteron-systemet kan redusere proteinuri; diuretika, albumin og andre tiltak brukes etter klinisk situasjon. Etter å ha bekreftet en genetisk årsak, bør langvarig immunsuppressiv behandling uten nytte unngås. Ved nyresvikt benyttes dialyse eller transplantasjon, med svært lav risiko for tilbakefall ved NPHS2. Strategier for å korrigere foldning og transport av mutert podocin forblir i preklinisk fase.
Analyserte gener
Bibliografi
Lipska-Ziętkiewicz BS. Genetisk steroidresistent nefrotisk syndrom oversikt. GeneReviews®. 2021.
Mertens ND, Nicolas Frank C, Bolsius L, et al. NPHS2 revidert gjennom 208 tilfeller og podocinkompleksmodellering. Kidney Int Rep. 2026;11(5):106366.
Trautmann A, Vivarelli M, Samuel S, et al. IPNA kliniske retningslinjer for diagnose og behandling av barn med steroidresistent nefrotisk syndrom. Pediatr Nephrol. 2020;35(8):1529-1561.
