Metylmalonsyreuri type cblB

I gruppen av vitamin B12 (eller kobalamin)-avhengige metylmalonsyreuri, som kjennetegnes ved at pasientene vanligvis responderer på vitamin B12-behandling, finner vi metylmalonsyreemi type cblB.

Metylmalonsyreuri type cblA (omtalt annet sted i dette avsnittet om arvelige tilstander) skyldes defekter i MMAA-genet, mens metylmalonsyreuri type cblB skyldes endringer i MMAB-genet, som koder for et koenzym som samvirker med det mitokondrielle enzymet metylmalonyl-CoA-mutase (mut). Mut-enzymet spiller en viktig rolle i protein-, lipid- og kolesterolmetabolismen.

Symptomene på cblB-metylmalonsyreemi opptrer vanligvis mellom første leveår og 14 års alder. Det skjer en opphopning av metylmalonsyre i blod og urin, noe som fører til at disse væskene blir surere (acidemi). Pasientene kan vise slapphet, mistrivsel, tilbakevendende oppkast, dehydrering, respirasjonsbesvær og hypotoni, anemi, intellektuell svikt og er utsatt for livstruende syrekriser.

Sykdommen kan debutere sent og ha et forløp med ataksi, demens og psykose. I 66 % av tilfellene kan det føre til kronisk nyresykdom.

Diagnosen metylmalonsyreuri stilles på grunnlag av biokjemiske tester. Økt produksjon av metylmalonsyre og dens metabolitter påvises ved hjelp av kromatografi i urin- og/eller blodprøver. I mange land inngår denne patologien i nyfødtscreeningen. I tillegg kombineres den ofte med analyse av mutasjoner og/eller enzymaktivitet for å profilere hvilken type metylmalonsyreuri det dreier seg om. Det er viktig å definere hvilken type aciduri det dreier seg om, fordi mut-, cblA- og cblB-former har bedre prognose og utfall.

Pasienter med metylmalonsyreuri type cblB kan behandles med hydroksokobalamin for å redusere metylmalonsyrenivåene i kroppsvæskene, men bare i de tilfellene som responderer på behandlingen.