Mukopolysakkaridose type I (MPS I) er en arvelig lysosomal forstyrrelse forårsaket av patogene varianter i IDUA-genet. Den arves med et autosomalt recessivt mønster og skyldes mangel på enzymet alfa-L-iduronidase, som er nødvendig for å bryte ned glykosaminoglykanene dermatan sulfat og heparin sulfat. Deres progressive akkumulering i lysosomene forårsaker multisystemaffeksjon, spesielt skjelett-, hjerte-, respiratorisk-, okulær- og nevrologisk påvirkning.
Mukopolysakkaridose type 1
IDUA-genet koder for enzymet alfa-L-iduronidase, et lysosomalt hydrolase som er ansvarlig for å fjerne rester av alfa-L-iduronsyre under nedbrytningen av glykosaminoglykaner (GAG), hovedsakelig dermatan sulfat og heparan sulfat. Disse forbindelsene er en del av den ekstracellulære matrisen og må resirkuleres kontinuerlig. Når IDUA-aktiviteten er redusert eller fraværende, nedbrytes GAG-ene ikke på riktig måte og akkumuleres inne i lysosomene, noe som forstyrrer cellefunksjonen og normal utvikling av flere vev.
MPS I utgjør et kontinuerlig klinisk spektrum som tradisjonelt har blitt delt inn i Hurler, Hurler-Scheie og Scheie syndrom, selv om det for tiden vanligvis klassifiseres i alvorlige og milde former. De alvorlige formene har progressiv nevrologisk affeksjon, mens de milde formene vanligvis bevarer kognitiv funksjon, men kan presentere betydelig osteoartikulær, kardial, respiratorisk og okulær sykdom. Sykdommen arves autosomalt recessivt; affiserte individer arver to patogene varianter i IDUA, én fra hver forelder. Den globale forekomsten estimeres til å være rundt 1 per 100 000 levendefødte, med variasjoner mellom populasjoner.
Symptomer
Debutålder og alvorlighetsgrad avhenger av fenotype. Alvorlig form manifesterer seg vanligvis i løpet av det første leveåret med grove ansiktstrekk, tilbakevendende luftveisinfeksjoner, brokk, hepatosplenomegali, multiple dysostoser, leddstivhet, korneaopasitet og utviklingshemming. Med progresjon kan hydrocephalus, hørselstap, hjerteklaffsykdom og nevrologisk forverring forekomme. Milde former begynner vanligvis senere, i barndom eller ungdom, med leddaffeksjon, lav vekst, pusteproblemer, korneaopasitet og hjertesykdom, vanligvis uten betydelig kognitiv forverring.
Håndtering av sykdommer
Håndteringen krever tverrfaglig oppfølging og spesifikk behandling når indisert. Enzymsubstitusjonsbehandling med intravenøs laronidase kan forbedre somatiske manifestasjoner som hepatosplenomegali, anstrengelsesintoleranse og respiratorisk funksjon, selv om penetrasjonen i sentralnervesystemet er begrenset. I alvorlige former er hematopoietisk stamcelletransplantasjon utført tidlig den foretrukne behandlingen for å forsøke å bevare nevrologisk funksjon og forbedre overlevelsen. I tillegg er kardiologiske, respiratoriske, oftalmologiske, auditive og ortopediske kontroller nødvendige, samt håndtering av infeksjoner, søvnapné, smerter og funksjonsbegrensning.
Analyserte gener
Bibliografi
Clarke LA. Mukopolysakkaridose type I. 2002 31. oktober [oppdatert 2025. desember 4]. I: Adam MP, Bick S, Mirzaa GM, Pagon RA, Wallace SE, Amemiya A, redaktører. GeneReviews® [Internett]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993–2025.
Poletto E, Pasqualim G, Giugliani R, et al. Verdensomspennende distribusjon av vanlige IDUA-patogene varianter. Clin Genet. 2018. juli;94(1):95-102.
Gul R, Firasat S, Hussain M, et al. IDUA-genmutasjoner hos pasienter med mukopolysakkaridose type 1 fra to pakistanske innavlede familier. Congenit Anom (Kyoto). 2020. juli;60(4):126-127.
Zahoor MY, Cheema HA, Ijaz S, et al. Kartlegging av IDUA-genvarianter hos pakistanske pasienter med mukopolysakkaridose type 1. J Pediatr Endocrinol Metab. 2019. 26. november;32(11):1221-1227.
