Nevrofibromatose 1
NF1 skyldes endringer i NF1-genet, som koder for proteinet nevrofibromin, som antas å ha en tumorsuppressorfunksjon. Det anslås at hos 50 % av NF1-pasientene er mutasjonene spontane eller sporadiske og nedarves ikke fra foreldrene, mens det i de øvrige 50 % av tilfellene dreier seg om kimbanemutasjoner som nedarves autosomalt dominant fra én av foreldrene.
Symptomer
Alvorlighetsgraden og de kliniske manifestasjonene av NF1 kan variere betydelig fra pasient til pasient, selv blant rammede medlemmer av samme familie. Det er en sykdom som kan resultere i flere svulster i nerver og hud, såkalte nevrofibromer, som vanligvis er godartede. En annen karakteristisk klinisk manifestasjon er dannelsen av små knuter i regnbuehinnen, såkalte Lisch-knuter.
Andre hudforandringer kan også forekomme, for eksempel unormalt fargede flekker (bleke eller lysebrune), som vanligvis oppstår i løpet av det første leveåret og øker i antall og størrelse i løpet av barndommen, og fregner på atypiske steder (f.eks. i armhulene eller lysken).
Noen ganger kan svulstene involvere hjernen eller ryggmargsnervene. Hos NF1-pasienter er risikoen for å utvikle gliomer økt, og hos kvinner er predisponeringen for brystkreft økt.
Andre symptomer er makrokefali og kortvoksthet. Anfall, lærevansker, talevansker, hyperaktivitet og skjelettmisdannelser som skoliose kan av og til forekomme.
Håndtering av sykdommer
Medisinsk oppfølging av ulike spesialister er nødvendig, da det er en multisystemisk lidelse. Nevrofibromer overvåkes vanligvis. Hvis det er behov for behandling, kan nevrofibromer fjernes kirurgisk. Mindre kutane nevrofibromer kan behandles med laser eller elektrokauterisering.
Analyserte gener
Bibliografi
Adil A, Koritala T, Munakomi S, Singh AK. Neurofibromatosis Type 1. 2023 Feb 12. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2023 Jan-.
Ars E, Kruyer H, Morell M, et al . Recurrent mutations in the NF1 gene are common among neurofibromatosis type 1 patients. J Med Genet. 2003 Jun;40(6):e82.
Friedman JM. Neurofibromatosis 1. 1998 Oct 2 [updated 2022 Apr 21]. In: Adam MP, Mirzaa GM, Pagon RA, Wallace SE, Bean LJH, Gripp KW, Amemiya A, editors. GeneReviews® [Internet]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993-2023.
Koczkowska M, Chen Y, Callens T, et al. Genotype-Phenotype Correlation in NF1: Evidence for a More Severe Phenotype Associated with Missense Mutations Affecting NF1 Codons 844-848. Am J Hum Genet. 2018 Jan 4;102(1):69-87.
Peduto C, Zanobio M, Nigro V, et al . Neurofibromatosis Type 1: Pediatric Aspects and Review of Genotype-Phenotype Correlations. Cancers (Basel). 2023 Feb 14;15(4):1217.
Rojnueangnit K, Xie J, Gomes A, et al . High Incidence of Noonan Syndrome Features Including Short Stature and Pulmonic Stenosis in Patients Carrying NF1 Missense Mutations Affecting p.Arg1809: Genotype-Phenotype Correlation. Hum Mutat. 2015 Nov;36(11):1052-63.
Tamura R . Current Understanding of Neurofibromatosis Type 1, 2, and Schwannomatosis. Int J Mol Sci. 2021 May 29;22(11):5850.
Young LC, Goldstein de Salazar R, et al . Destabilizing NF1 variants act in a dominant negative manner through neurofibromin dimerization. Proc Natl Acad Sci U S A. 2023 Jan 31;120(5):e2208960120.
