Niemann-Pick sykdom type A og B

Niemann-Picks sykdom type A (NPD-A) er en alvorlig sykdom med autosomal recessiv arvegang og er svært sjelden. Forekomsten er mindre enn 1 tilfelle per 1 000 000 mennesker. NPD-A resulterer i en opphopning av visse lipider i lysosomer på grunn av defekter i SMPD1-genet.

Niemann-Picks sykdom type A og type B (mindre alvorlig) forårsakes av patogene varianter i SMPD1-genet som produserer det lysosomale enzymet sfingomyelinfosfodiesterase 1 eller sur sfingomyelinase (ASM). Dette enzymet er essensielt for nedbrytningen av sfingomyelin til ceramid, og visse mutasjoner i dette genet kan redusere enzymets aktivitet og føre til opphopning av ceramid i lysosomene. Noen celler med sfingomyelinansamlinger blir forstørret, særlig i lever, milt, lunger og hjerne, hvor de forårsaker vevsskade og betennelse.

NPD klassifiseres i fire undertyper:

• NPD type A er den mest alvorlige og resulterer i svært lav sfingomyelinaseaktivitet. Den rammer yngre barn og fører til nevrologiske utfall og nedsatt vekst. Pasientene har hepatosplenomegali (forstørret lever og milt), tilbakevendende lungeinfeksjoner og trombocytopeni eller redusert antall blodplater. Typiske nevrologiske symptomer ved tidlig debut av Niemann-Picks sykdom omfatter vertikal supranukleær blikkparese, ataksi eller tap av muskelkoordinasjon, utydelig tale, svelgevansker og ufrivillige muskelrykninger.
• NPD type B er mindre alvorlig og kan føre til hepatosplenomegali, trombocytopeni og interstitiell lungesykdom. Nevrologisk affeksjon er minimal.
• NPD type C har et heterogent klinisk bilde med systemisk, nevrologisk og psykiatrisk affeksjon. Den manifesterer seg vanligvis i voksen alder, men kan opptre tidligere. I motsetning til NPD-A og NPD-B er den forårsaket av patogene varianter i NPC1-genet.
• NPD type E er den minst vanlige og utvikler seg hos voksne.

Det finnes ingen kur for NPD-A, og de fleste av disse barna overlever ikke lenger enn til tredje leveår. Behandlingen av disse pasientene fokuserer på symptomlindring.