Peutz-Jeghers syndrom

Peutz-Jeghers syndrom (PJS) er en arvelig lidelse forårsaket av mutasjoner i genets tumorsuppressor STK11, som er preget av utseendet av godartede mage-tarm polypper og en særegen mørk pigmentering i hud og slimhinner. Til tross for den godartede naturen til polyppene, gir denne tilstanden, med autosomal dominant arv, en svært høy risiko for å utvikle ulike typer kreft gjennom livet.

Peutz-Jeghers syndrom er en genetisk tilstand som disponerer for utvikling av polypper og kreft. Hovedårsaken ligger i mutasjoner i STK11-genet (også kjent som LKB1), et sentralt gen som undertrykker svulster. STK11-proteinet fungerer som et "mesterenzym" som regulerer cellemetabolisme, vekst og polaritet, og fungerer som en essensiell brems for ukontrollert celleproliferasjon. En mutasjon som inaktiverer en av de to kopiene av STK11-genet (arves som autosomal dominant) er tilstrekkelig for å fjerne denne bremsen. Denne endringen fører til dannelsen av karakteristiske hamartomatøse polypper i mage-tarmkanalen, og enda viktigere, øker dramatisk mottakeligheten for malign transformasjon i flere vev.

Forekomsten av SPJ er sjelden, og rammer omtrent 1 av 50 000 til 200 000 personer, uten forskjell mellom kjønn eller etnisitet. STK11-genet er hovedansvarlig for sykdommen. Genetisk diagnostisering er av vital betydning fordi kreftrisikoen er det mest alvorlige aspektet ved syndromet. Personer med SPJ har en akkumulert livstidsrisiko for enhver type kreft som kan nå 90%, inkludert tykktarmskreft, magesekkreft, tynntarmskreft, bukspyttkjertelkreft, lungekreft, brystkreft og kreft i reproduksjonsorganene (eggstokk, testikkel). Derfor er genetisk bekreftelse avgjørende for å initiere et intensivt og tverrfaglig program for onkologisk overvåking fra tidlig alder.

Karakteristiske tegn på syndromet oppstår vanligvis i to stadier. Først, i tidlig barndom, utvikles melanocytiske flekker (mørke fregnelignende flekker) rundt munnen, på leppene, i neseborene, og noen ganger på hender og føtter. Disse flekkene kan avta med alderen. For det andre, i sen barndom eller i ungdomsårene, kan tarmpolypper forårsake komplikasjoner som tilbakevendende kolikklignende magesmerter, gastrointestinal blødning som fører til anemi, og økt risiko for invaginasjon (en medisinsk nødsituasjon der en del av tarmen glir inn i en annen).

SPJ-håndteringen er proaktiv og fokuserer på overvåking for å redusere risikoen for komplikasjoner fra polypper og, fundamentalt sett, for tidlig oppdagelse av kreft. Håndteringen inkluderer regelmessige øvre endoskopier, koloskopier og kapselvideoendoskopier (hvert 2-3 år) fra sen barndom for å fjerne store polypper og forhindre intussusception og blødning. I tillegg etableres et strengt screeningprogram for flere kreftformer fra ung voksen alder, som inkluderer overvåking av bryster, bukspyttkjertel, eggstokker, testikler og lunger, i henhold til kliniske retningslinjer.