Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CASQ2-gen)

Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT) assosiert med CASQ2-genet er en arvelig arytmisk lidelse forårsaket av en mangel på proteinet som lagrer kalsium i hjertecellene. Denne tilstanden, med autosomal recessiv arv, forårsaker potensielt dødelige arytmier under fysisk eller emosjonell stress, med høy risiko for plutselig død hos unge mennesker.

PKP er en elektrisk hjertesykdom som manifesterer seg hos individer med en normal hjertestruktur. Mutasjoner i CASQ2-genet er ansvarlige for en av de recessive formene av denne patologien. Dette genet inneholder instruksjonene for å produsere Calsequestrin 2, hovedproteinet som er ansvarlig for å binde og lagre kalsium trygt inne i det sarkoplasmatiske retikulum (hjertets kalsiumreservoar). Når begge kopier av CASQ2-genet er mutert, produseres et defekt eller fraværende protein, noe som drastisk reduserer cellens evne til å lagre kalsium. Dette skaper en overbelastning og ustabilitet som, under adrenerg stress (trening, følelser), forårsaker kalsiumlekkasjer gjennom RyR2-kanalen, noe som utløser alvorlige arytmier.

Med en global forekomst for PKP på omtrent 1 av 10 000 personer, representerer mutasjoner i CASQ2 mellom 5 % og 10 % av tilfellene. Siden det er en autosomal recessiv sykdom, må en person arve en defekt kopi av genet fra hver av foreldrene for å manifestere sykdommen. Tilstanden påvirker alle populasjoner, selv om noen grunnleggermutasjoner er beskrevet i spesifikke grupper. På grunn av alvorlighetsgraden av symptomene og risikoen for plutselig død som første manifestasjon, er genetisk diagnostikk avgjørende for å bekrefte årsaken, fastslå arvemønsteret og veilede studiet av familiemedlemmer.

Symptomene utløses typisk av trening eller emosjonell stress og oppstår vanligvis i barndommen, ofte i en tidligere alder enn andre former for LQT. Manifestasjonene inkluderer anfall (besvimelse), svimmelhet og anstrengelsesutløst hjertebank. I noen tilfeller kan mangelen på hjerneblodtilførsel under en arytmi føre til anfall, noe som kan føre til en feilaktig diagnose av epilepsi. Plutselig hjertestans kan, i en betydelig prosentandel av tilfellene, være det første og eneste symptomet på sykdommen hvis den ikke er diagnostisert tidligere.

Behandlingen er avgjørende for å forhindre hjertehendelser og er basert på streng begrensning av konkurranseaktivitet og intens trening. Førstelinje farmakologisk terapi er betablokkere (som nadolol) i høyeste dose pasienten tåler. Ofte legges antiarytmisk medisin flekainid til for ytterligere kontroll. Hos pasienter som har overlevd hjertestans eller som fortsetter å ha synkope til tross for behandling, er implantering av en implanterbar automatisk defibrillator (ICD) indisert. Venstre kardial sympatisk denervasjon er et kirurgisk alternativ for refraktære tilfeller.