Hypoplasi av pons og cerebellum type 1A (VRK1-gen)

Pontocerebellar hypoplasi type 1A er en alvorlig nevrodegenerativ lidelse, med autosomal recessiv arv, forårsaket av mutasjoner i genet VRK1. Tilstanden kjennetegnes ved underutvikling (hypoplasi) av hjernestammen og lillehjernen, kombinert med tap av motoriske nevroner i ryggmargen.

VRK1-genet gir instruksjoner for å lage et serin-treonin-kinaseprotein, et enzym som spiller en grunnleggende rolle i grunnleggende cellulære prosesser, inkludert celledeling, respons på DNA-skade og sammensetning av Cajal-legemer. Dette enzymet er avgjørende for riktig utvikling og overlevelse av nevroner. Når mutasjoner i begge kopier av VRK1-genet endrer funksjonen, blir proliferasjon og vedlikehold av spesifikke nevronale populasjoner alvorlig påvirket under føtal utvikling.

Denne forringelsen påvirker spesielt lillehjernen, pons (eller hjernestammen) og cellene i den fremre horn i ryggmargen (motoriske nevroner). Resultatet er en kombinasjon av en strukturell hjernemisdannelse (pontocerebellar hypoplasi) og en tilstand som ligner den mest alvorlige formen for spinal muskelatrofi (SMA). PCH1A er en ekstremt sjelden lidelse, arvet med et autosomalt recessivt mønster, noe som betyr at en berørt person må motta et mutert gen fra begge foreldrene.

Symptomene på PCH1A er til stede ved fødselen og er alvorlige. De inkluderer generell og alvorlig muskelsvakhet (hypotoni), som fører til manglende evne til å bevege seg, puste eller spise effektivt. Andre vanlige kjennetegn inkluderer medfødte leddkontrakturer (artrogrypose), mikrocefali og ofte kramper.

Det finnes ingen kur for PCH1A. Medisinsk behandling er utelukkende støttende, palliativ og fokusert på symptomkontroll. Dette inkluderer respiratorisk og ernæringsmessig støtte. Medisiner kan brukes til å kontrollere anfall. Et tverrfaglig team for palliativ omsorg er avgjørende for å støtte familien og koordinere behandlingen.