Primær hyperoksaluri type 1 (PH1)

Primær hyperoksaluri (PH) tilhører en gruppe stoffskiftesykdommer som kjennetegnes av opphopning av oksalat i nyrene og andre vev. Den forårsakes hovedsakelig av endringer i tre gener som definerer de tre typene av primær hyperoksaluri, kjent som PH1, PH2 og PH3.

Den hyppigste og mest alvorlige typen hyperoksaluri er PH1, som skyldes mutasjoner i AGXT-genet. Forekomsten av PH1 er mindre enn 3 tilfeller per million innbyggere, med en høyere forekomst i land i Nord-Afrika og Midtøsten.

Det er betydelig heterogenitet i symptomer og debut av PH1. Den infantile formen av sykdommen viser seg i løpet av de første levemånedene og forårsaker veksthemming, opphopning av kalsiumoksalatkrystaller i nyrene og/eller nyre- og urinveisstein. Det finnes en annen, mindre alvorlig form, som opptrer i barne- og ungdomsårene, og som forårsaker tilbakevendende nyre- og urinveisstein.

Noen ganger oppstår symptomene først i voksen alder. Av og til eller gjentatte ganger akkumulerer pasienter oksalatnyrestein, som i noen tilfeller kan føre til nyresvikt på grunn av obstruksjonen de forårsaker i nyrene. Hvis oksalatnivået i blodet når svært høye nivåer, kan andre organer påvirkes, noe som for eksempel kan føre til hjerteforstyrrelser og økt risiko for beinbrudd.

Tidlig og intensiv behandling er avgjørende for å opprettholde nyrefunksjonen, noe som innebærer å minimere kalsiumoksalatavleiringene. Det gis rikelig med diurese, vitamin B6 (pyridoksin) og behandling med kalsiumoksalat-krystalliseringshemmere (sitrat, pyrofosfat og magnesium). Når pasientene utvikler seg til nyresvikt, vurderes muligheten for nyre- og levertransplantasjon.

Lumasiran er et RNA-interferens (RNAi)-basert legemiddel som i 2020 ble godkjent av både EMA (European Medicines Agency) og FDA (US Food and Drug Administration) for spesifikk behandling av PH1 på grunn av sin evne til å redusere oksalatproduksjonen. Effekten på bevaring av nyrefunksjonen på lang sikt er fortsatt under utprøving.