Primær hyperoksaluri type 3 (PH3)

Primær hyperoksaluri type 3 (PH3) er en genetisk lidelse i glyoksylatmetabolismen med autosomal recessiv arvegang, forårsaket av mutasjoner i HOGA1-genet. Den kjennetegnes av en overproduksjon av oksalat som resulterer i tilbakevendende dannelse av kalsiumoksalat nyrestein, vanligvis fra tidlig barndom.

HOGA1-genet gir instruksjoner for å lage det mitokondrielle enzymet kjent som 4-hydroksy-2-oksoglutarat aldolase 1, som er hovedsakelig aktivt i leveren og nyrene. Dette enzymet spiller en nøkkelrolle i nedbrytningen av aminosyren hydroksyprolin. Når varianter i HOGA1-genet fører til et mangelfullt eller ikke-fungerende enzym, blir den metabolske banen blokkert, noe som forårsaker en opphopning av forstadier, spesielt substratet av HOGA1-enzymet, 4-hydroksy-2-oksoglutarat (HOG), som til slutt omdannes til et overskudd av oksalat.

Denne overproduksjonen av oksalat, et stoff som normalt skilles ut som avfall, fører til at det kombineres med kalsium i urinen og danner nyrestein (nefrolitiasis). PH3 arves med et autosomalt recessivt mønster, noe som betyr at en person må arve en mutert kopi av HOGA1-genet fra begge foreldrene for å bli rammet. Det er en sjelden type hyperoksaluri, som utgjør omtrent 10% av alle tilfeller av primær hyperoksaluri, og påvirker alle befolkningsgrupper. Likevel antyder frekvensen av bærere at forekomsten av sykdommen sannsynligvis er undervurdert.

Den viktigste, og ofte eneste, manifestasjonen av PH3 er tilbakevendende nyrestein (urostasis) og en markant økning i kalsiumnivåene i urinen (hyperkalsiuri). Debutalderen er typisk veldig tidlig, med en medianalder ved diagnose mellom 2 og 4 år. Symptomene er relatert til nyrestein og kan inkludere magesmerter eller smerter i siden, blod i urinen (hematuri), hyppig vannlating og urinveisinfeksjoner. I motsetning til andre typer primær hyperoksaluri, er progresjon til kronisk nyresykdom eller nyresvikt svært sjelden ved PH3, og de fleste pasienter beholder nyrefunksjonen.

Behandlingen av PH3 er rettet mot å forhindre dannelse av nyrestein. Dette innebærer et høyt væskeinntak (hyperhydrering) for å opprettholde et høyt urinvolum, noe som fortynner oksalakkonsentrasjonen. Behandling med kaliumcitrat er også standard, da det bidrar til å alkalisere urinen og er en potent hemmer av dannelsen av kalsiumoksalatkrystaller. Nøye oppfølging av en nefrolog er avgjørende for å kontrollere symptomer og bevare nyrefunksjonen.