Primær systemisk karnitinmangel (PSKM) er en autosomal recessiv arvelig forstyrrelse av karnitinsyklusen. Den skyldes patogene varianter i SLC22A5-genet, som reduserer funksjonen til OCTN2-transportøren. Dette fører til svært lave nivåer av karnitin i plasma og vev, noe som kompromitterer energiproduksjonen fra fettsyrer, spesielt i hjerte, skjelettmuskulatur og lever.
Primær systemisk karnitinmangel
SLC22A5-genet koder for OCTN2-transportøren (Organic Cation Transporter Novel 2), som er ansvarlig for å introdusere L-karnitin i cellene og reabsorbere det i nyrene for å forhindre tap via urinen. Denne funksjonen er spesielt viktig i vev med høy energibehov, som hjertet, skjelettmuskulaturen, leveren og nyrene.
Karnitin gjør det mulig å transportere langkjedede fettsyrer inn i mitokondriene, der de oksideres for å produsere energi. Når det foreligger patogene bialleliske varianter i SLC22A5, fungerer transportøren dårlig eller er fraværende, går karnitin tapt via nyrene, og tilgjengeligheten i vevene blir markant redusert. Som en konsekvens kan kroppen ikke utnytte fett godt under faste eller infeksjoner, noe som fremmer hypoketotisk hypoglykemi, myopati og kardiomyopati. DSP arves med et autosomalt recessivt mønster. Forekomsten varierer mellom populasjoner og nyfødtscreeningsprogrammer; den er spesielt vanlig på Færøyene, og høye frekvenser er også beskrevet i noen regioner i Asia på grunn av tilbakevendende eller grunnlegger-varianter.
Symptomer
Den kliniske presentasjonen er variabel. Hos spedbarn og små barn kan metabolske kriser utløst av faste eller infeksjoner oppstå, med dårlig ernæring, sløvhet, irritabilitet, hepatomegali, forhøyede transaminaser, hyperamonemi og hypoketotisk hypoglykemi. I barndommen kan det også debutere med myopati, muskelsvakhet, økt kreatinkinase og dilatert kardiomyopati, som kan forårsake arytmier eller plutselig død hvis ubehandlet. Noen voksne opplever tretthet, arytmier eller forblir asymptomatiske, og kan identifiseres etter nyfødtscreening av et barn med lav karnitin.
Håndtering av sykdommer
Håndteringen er svært effektiv når den initieres tidlig. Hovedbehandlingen er kronisk oral tilskudd av L-karnitin, justert etter plasmanivåer og toleranse, for å gjenopprette karnitintilgjengelighet og forhindre irreversibel hjerte-, muskel- og metabolsk skade. I tillegg anbefales det å unngå langvarig faste, sikre karbohydratinntak under sykdom eller prosedyrer, og administrere intravenøs glukose hvis oral administrasjon ikke tolereres. Oppfølging inkluderer kontroller av plasmakarnitin, vekst og utvikling, transaminaser, kreatinkinase og periodisk kardiologisk vurdering med EKG og ekkokardiografi.
Analyserte gener
Bibliografi
Chen Y, Lin Q, Zeng Y, et al. Gen-spekter og kliniske trekk ved 10 pasienter med primær karnitinmangel. Mol Genet Genomic Med. 2021 feb;9(2):e1583.
Crefcoeur LL, Visser G, Ferdinandusse S, et al. Kliniske kjennetegn ved primær karnitinmangel: En strukturert gjennomgang ved bruk av en sak-til-sak-tilnærming. J Inherit Metab Dis. 2022 mai;45(3):386-405.
El-Hattab AW, Scaglia F. Forstyrrelser i karnitinsyntese og -transport. Mol Genet Metab. 2015 nov;116(3):107-12.
Lin Y, Lin B, Chen Y, et al. Biokjemiske og genetiske kjennetegn ved pasienter med primær karnitinmangel identifisert gjennom nyfødtscreening. Orphanet J Rare Dis. 2021 des 4;16(1):503.
Rasmussen J, Nielsen OW, Janzen N, et al. Karnitinnivåer hos 26 462 individer fra det nasjonale screeningsprogrammet for primær karnitinmangel på Færøyene. J Inherit Metab Dis. 2014 mar;37(2):215-22.
