Pyruvatkinase-mangel

Pyruvatkinasemangel (PKD) er en genetisk blodsykdom som forårsaker kronisk, ikke-sfærocytisk hemolytisk anemi, og er den vanligste enzymdefekten i den glykolytiske veien. Den glykolytiske veien er en metabolsk prosess som genererer energi fra glukose.I de røde blodlegemene spiller glykolysen en viktig rolle i opprettholdelsen av deres struktur og funksjon, og det er observert at mangelfull PK-aktivitet fører til for tidlig ødeleggelse av røde blodlegemer i milt og lever.

Forekomsten av PKD er anslått til å være mellom 1:20 000 og 1:300 000 i kaukasiske befolkninger, og den øker i malariaendemiske områder, der den kan ha en fordel fordi den gir en viss beskyttelse mot malaria.

Den kliniske presentasjonen av PKD er svært varierende, og alvorlighetsgraden av symptomene varierer mye, fra pasienter med få eller ingen symptomer til pasienter som utvikler alvorlig hemolytisk anemi som krever behandling med regelmessige transfusjoner av røde blodlegemer.

Sykdommen viser seg vanligvis i nyfødtperioden, men det er ikke uvanlig at noen pasienter ikke blir diagnostisert før i voksen alder. Symptomene omfatter mild til alvorlig hemolytisk anemi, gulsott, forstørret milt (splenomegali) og økt antall retikulocytter eller umodne røde blodlegemer (retikulocytose).

Neonatal gulsott behandles ofte med lysbehandling og hydrering, noe som kan bidra til å unngå utskiftningstransfusjon. Hos nyfødte uten tegn på gulsott og/eller mild anemi er det imidlertid ikke alltid at diagnosen blir stilt før det oppstår hemolyse eller mer alvorlige symptomer.

Pasienter med mild PKD trenger vanligvis ikke behandling. Pasienter med alvorlig PKD behandles vanligvis med blodtransfusjoner, kirurgisk fjerning av milten (splenektomi) og medikamenter for å fjerne overflødig jern fra blodet (kelatbehandling). Det finnes lovende nye behandlingsmetoder, for eksempel bruk av et lite molekyl kjent som AG-348, en allosterisk aktivator av PK som er under utvikling, og som har vist sikkerhet og effekt i fase I- og II-studier.