Sialidose er en arvelig lysosomal lagringssykdom, med autosomal recessiv arvegang, forårsaket av patogene varianter i NEU1-genet. Disse endringene reduserer eller annullerer aktiviteten til neuraminidase 1, noe som fører til akkumulering av sialyliserte oligosakkarider og glykopeptider i lysosomene, med variabel påvirkning av nervesystemet, netthinnen og andre vev.
Sialidose
NEU1-genet koder for neuraminidase 1 eller lysosomal sialidase, et enzym som er ansvarlig for å fjerne terminale sialinsyre-rester fra glykoproteiner, glykolipider og oligosakkarider inne i lysosomene. Denne reaksjonen gjør det mulig å fullføre nedbrytningen og resirkuleringen av komplekse makromolekyler. For å fungere stabilt, er neuraminidase 1 en del av et lysosomalt multienzymkompleks sammen med andre beskyttende proteiner.
Når det finnes patogene varianter i NEU1, reduseres den gjenværende enzymaktiviteten, og ufordøyde sialylerte forbindelser akkumuleres i flere vev. Sykdommen anses som et klinisk spektrum som inkluderer sialidose type I, mildere og med sen debut, også kjent som kirsebærrød flekk-syndrom og myoklonus; og sialidose type II, med medfødt, infantil eller juvenil debut, med mer uttalt multisystemisk involvering. Arvegangen er autosomal recessiv, så den berørte personen må arve en endret kopi av genet fra hver forelder. Det er en ultrarar sykdom, med færre enn noen få hundre beskrevne tilfeller, uten en klar global befolkningspredileksjon, selv om noen tilbakevendende varianter er beskrevet i spesifikke grupper.
Symptomer
Debutalder og alvorlighetsgrad avhenger av subtypen og gjenværende enzymaktivitet. Sialidose type I debuterer vanligvis i tenårene eller tidlig voksen alder, med progressiv myoklonus, ataksi, anfall, synstap og det karakteristiske kirsebærrøde flekken i makula, vanligvis uten dysmorfe trekk eller betydelig intellektuell svikt. Sialidose type II manifesterer seg tidligere og kan presentere som hydrops fetalis eller, hos spedbarn og barn, grove ansiktstrekk, multippel dysostose, hepatosplenomegali, utviklingsforsinkelse, anfall og øyepåvirkning. Diagnosen støttes av forhøyede sialylerte oligosakkarider og bekreftes ved enzymatisk og genetisk undersøkelse.
Håndtering av sykdommer
For øyeblikket finnes det ingen kurativ behandling eller godkjent enzymsubstitusjonsterapi for sialidose. Håndteringen er symptomatisk og tverrfaglig, med kontroll av epileptiske anfall og myoklonier, fysisk og ergoterapi, visuell støtte, ortopedisk, respiratorisk og ernæringsmessig oppfølging ved behov, og overvåking av systemiske komplikasjoner.
I alvorlige former rettes behandlingen mot å bevare livskvaliteten og forhindre sekundære komplikasjoner. Strategier som genterapi, farmakologiske chaperoner og substratreduksjon undersøkes, men er ennå ikke en del av standard klinisk behandling.
Analyserte gener
Bibliografi
Khan A, Sergi C. Sialidose: En oversikt over morfologi og molekylærbiologi av en sjelden pediatrisk lidelse. Diagnostics (Basel). 2018 25. april;8(2):29.
Ding Y, Cheng M, Gong C. To tilfeller av type I sialidose og en litteraturgjennomgang. Orphanet J Rare Dis. 2024 27. november;19(1):440.
Kılıç M, İcil S, Sezer A, et al. Sialidose type 1 i en tyrkisk familie: en kasuistikk og gjennomgang av litteratur. J Pediatr Endocrinol Metab. 2024 30. desember;38(2):176-186.
Ahn JH, Kim AR, Lee C, et al. Type 1 Sialidose Pasient med en ny slettingsmutasjon i NEU1-genet: Kasuistikk og litteraturgjennomgang. Cerebellum. 2019 juni;18(3):659-664.
Peng ML, Chau SF, Chien JY, et al. Genetiske innsikter og kliniske implikasjoner av NEU1-mutasjoner i Sialidose. Genes (Basel). 2025 25. januar;16(2):151.
