Primær trimetylaminuri er en metabolsk forstyrrelse karakterisert av overdreven utskillelse av trimetylamin, en flyktig forbindelse med en sterk lukt. Den skyldes bialleliske patogene varianter i FMO3-genet og følger et autosomalt recessivt arvemønster. Enzymsvikten hindrer effektiv omdannelse av trimetylamin til en luktfri metabolitt, noe som fører til akkumulering i ulike kroppsvæsker.
Trimetylaminuri
FMO3-genet koder for flavinholdig monooxygenasa 3, et mikrosomalt enzym som hovedsakelig uttrykkes i leveren. Det bruker FAD og NADPH til å oksidere nitrogenholdige og svovelholdige forbindelser. Blant substratene er trimetylamin, generert av tarmmikrobiotaen fra kostholdsforstadier som kolin og trimetylamin N-oksid, som den omdanner til trimetylamin N-oksid, som er lite flyktig og luktfri.
Patogene varianter i FMO3 reduserer eller opphever denne aktiviteten, slik at uomsetttet trimetylamin passerer til blodet og utskilles via urin, svette, pust og andre sekreter. Primærformen arves autosomalt recessivt og krever to affiserte alleler. Dens nøyaktige prevalens er ikke fastslått, og bærerfrekvensen varierer mellom populasjoner. Den må skilles fra sekundære eller forbigående former relatert til overbelastning av forstadier, tarmmikrobiota, leversykdom eller nyresykdom og hormonelle endringer.
Symptomer
Hovedtrekket er en karakteristisk kroppslukt, lik råtten fisk, som kan være til stede fra barndommen eller dukke opp episodisk. Den pleier å intensiveres under pubertet, trening, stress, feber eller etter visse matvarer. Hos kvinner kan den forverres rundt menstruasjon, med p-piller eller under overgangsalderen. Den forårsaker vanligvis ikke fysiske, nevrologiske eller utviklingsmessige endringer, men kan føre til mobbing, lav selvfølelse, isolasjon, angst, depresjon og vansker i arbeidslivet eller mellommenneskelige forhold. Intensiteten varierer fra vedvarende former til milde eller forbigående presentasjoner.
Håndtering av sykdommer
For tiden finnes det ingen kurativ behandling. Håndteringen har som mål å redusere produksjon og volatilitet av trimetylamin gjennom en individualisert og overvåket diett, som begrenser matvarer rike på forløpere uten å forårsake kolin- eller folatmangel. Intens kolinrestriksjon bør unngås under vekst, graviditet og amming. Hudprodukter med lett sur pH, aktivt kull, kopperklorofyllin, riboflavin og, i utvalgte tilfeller, korte antibiotikakurer under medisinsk kontroll kan brukes. Psykologisk støtte, hygiene og reduksjon av faktorer som øker svetting er også viktig. Det finnes ingen godkjente målrettede terapier; strategier for mikrobiota og tarmfangst av trimetylamin undersøkes.
Analyserte gener
Bibliografi
Phillips IR, Shephard EA. Primær trimetylaminuri. GeneReviews®. Oppdatert 5. november 2020.
Chalmers RA, Bain MD, Michelakakis H, Zschocke J, Iles RA. Diagnose og håndtering av trimetylaminuri (FMO3-mangel) hos barn. J Inherit Metab Dis. 2006;29:162-172.
Bouchemal N, Ouss L, Brassier A, et al. Diagnose og fenotypisk vurdering av trimetylaminuri, og dens behandling med riboflavin: 1H NMR-spektroskopi og genetisk testing. Orphanet J Rare Dis. 2019;14:222.
Sidoti A, D’Angelo R, Castagnetti A, et al. Utforsker trimetylaminuri: Genetikk og molekylære mekanismer, epidemiologi og nye terapeutiske strategier. Biology. 2024;13(12):961.
