Tuberøs sklerose

Tuberøs sklerosekompleks (TSC) er en genetisk lidelse forårsaket av mutasjoner i genene TSC1 eller TSC2, som fører til vekst av ikke-kreftsvulster i flere organer ved å endre den normale reguleringen av cellevekst. Denne tilstanden rammer omtrent 1 av 6000 personer over hele verden.

Tuberosklerosekomplekset (TSC) er en multisystem genetisk sykdom forårsaket av patogene varianter i TSC1- eller TSC2-genene. Disse genene koder for hamartin- og tuberinproteinene, som binder seg sammen for å danne et kompleks som bremser celleproliferasjon ved å kontrollere mTOR-signalveien. En mutasjon i ett av disse genene deaktiverer dette komplekset, noe som fører til overaktivering av mTOR-veien. Dette utløser ukontrollert cellevekst som resulterer i godartede svulster (hamartomer) i flere organer, som hovedsakelig påvirker hjernen, nyrene, hjertet, lungene og huden.

TSC følger et autosomalt dominant arvemønster, så en enkelt mutert kopi av genet er tilstrekkelig for å utvikle sykdommen. Imidlertid, i omtrent to tredjedeler av tilfellene, er mutasjonen de novo (ny); det vil si, den oppstår spontant hos individet uten å ha blitt arvet, noe som er grunnen til at det vanligvis ikke er noen familiehistorie.

Tegn og symptomer på TSC varierer sterkt fra person til person, avhengig av hvilke organer som er rammet og alvorlighetsgraden av sykdommen. Symptomer kan være til stede ved fødselen eller utvikle seg over tid.

Vanlige kjennetegn inkluderer hudavvik (som "kaffeflekker"), anfall (inkludert spedbarnskramper i det første leveåret), utviklingsforsinkelser og intellektuell funksjonshemming. Hjernesvulster (kortikale tuberkler og subependymale gigantcelleastrocytomer, eller SEGA), nyrecyster og svulster (angio-myolipomer) og hjertesvulster (rabdomyomer, typisk i foster- og nyfødtstadiet) er også kjennetegn ved sykdommen. Lymfangioleiomyomatose, en progressiv lungesykdom, kan forekomme hos voksne kvinner med TSC. Retinale lesjoner kan forekomme hos 30-50 % av pasientene.

Håndtering av TSC krever en tverrfaglig, livslang tilnærming, med regelmessig overvåking for å oppdage og behandle komplikasjoner tidlig. Dette innebærer regelmessige bildeundersøkelser som MR av hjernen, nyreultralyd og ekkokardiogrammer. Behandlingen fokuserer på håndtering av spesifikke symptomer, som bruk av antiepileptika mot epilepsi. Et viktig fremskritt i behandlingen er bruken av mTOR-hemmende legemidler, som everolimus og sirolimus. Disse legemidlene virker direkte på den overaktiverte mTOR-banen og er godkjent for behandling av spesifikke TSC-relaterte svulster, som SEGA og nyreangiomyolipomer.