Tyrosinemi type II

Tirosinemi type II, eller Richner-Hanhart syndrom, er en arvelig metabolsk forstyrrelse forårsaket av mutasjoner i TAT-genet. Mangel på enzymet tyrosinaminotransferase fører til opphopning av tyrosin, som primært påvirker øynene og huden, og i noen tilfeller intellektuell utvikling.

Tirosinemi type II er en genetisk sykdom med autosomalt recessiv arvegang, noe som betyr at en person må arve to muterte kopier av genet TAT, én fra hver av foreldrene, for å utvikle sykdommen. Genet TAT koder for enzymet tyrosinaminotransferase. Dette enzymet er det første og avgjørende trinnet i nedbrytningsveien for aminosyren tyrosin, en fundamental komponent i proteiner vi får gjennom kostholdet. Når dette enzymet er mangelfullt, kan ikke tyrosin metaboliseres riktig og akkumuleres til giftige nivåer i blodet og vevet.

Denne akkumuleringen er den direkte årsaken til symptomene på sykdommen. Tilstanden er sjelden, med en estimert forekomst på mindre enn 1 per 250 000 mennesker globalt. Selv om den kan påvirke individer av enhver etnisk bakgrunn, har en høyere frekvens av tilfeller blitt observert i befolkninger av arabisk og middelhavsopprinnelse, hvor inngifte kan være vanligere.

Hovedsymptomene på tyrosinemi type II er okulære og kutane, og de manifesterer seg vanligvis i tidlig alder. I løpet av det første leveåret er det vanlig med okulære symptomer som overdreven tåreflod, rødhet, smerte og uttalt lysfølsomhet (fotofobi), på grunn av avsetning av tyrosinkrystaller i hornhinnen (pseudodendrittisk keratitt). Kutan manifestasjoner utvikler seg vanligvis etter det første året og består av smertefulle og fortykkede lesjoner på håndflatene og fotsålene (palmar og plantar hyperkeratose). Hos omtrent halvparten av ubehandlede tilfeller kan det forekomme en varierende grad av intellektuell funksjonshemming.

Grunnpilaren i behandlingen av tyrosinemi type II er et strengt livslangt kostholdskontroll. Behandlingen består av en diett med svært lavt innhold av aminosyrene tyrosin og fenylalanin (som er en forløper til tyrosin i kroppen). Dette innebærer fjerning av matvarer med høyt proteininnhold, som kjøtt, meieriprodukter og belgfrukter, og erstatning av disse med spesielle metabolske formler og matvarer med lavt proteininnhold. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende, siden kostholdsrestriksjoner har vist seg å være svært effektive for å forhindre eller fullstendig reversere øye- og hudlesjoner, og kan redusere risikoen for nevrologisk påvirkning. Bruk av orale retinoider kan vurderes for å bidra til å håndtere alvorlige hudlesjoner.