Werner-syndrom er en autosomal recessiv genetisk lidelse med tidlig voksen alderdom forårsaket av bialleliske patogene varianter i WRN-genet. Dette genet koder for et protein med helikase- og eksonucleaseaktivitet involvert i DNA-replikasjon, reparasjon og vedlikehold. Endringer i dette genet forårsaker genomisk ustabilitet, akselerert cellulær senescens og tidlig debut av aldersrelaterte manifestasjoner, sammen med en predisposisjon for svulster.
Werner syndrom
WRN-genet gir instruksjoner for å produsere WRN-proteinet, et helikase/eksonuklease fra RecQ-familien. Dette proteinet er involvert i prosesser som er essensielle for genomets stabilitet, slik som DNA-replikasjon, reparasjon av brudd, rekombinasjon og vedlikehold av telomerer. Under normale forhold hjelper WRN cellene med å nøyaktig kopiere og reparere sitt genetiske materiale, spesielt når det oppstår skade eller blokkeringer under replikasjon.
Når det finnes patogene varianter i begge kopier av WRN, kan proteinet bli trunkert, ustabilt eller ute av stand til å lokalisere seg korrekt i kjernen, noe som kompromitterer dets reparasjonsfunksjon. Akkumulering av DNA-skade bidrar til kromosominstabilitet, telomerforkorting og for tidlig cellealdring. Klinisk sett har berørte individer vanligvis en tilsynelatende normal barneutvikling, men de opplever ikke den forventede pubertale vekstspurten og begynner å utvikle tegn på akselerert aldring i sen ungdom eller tidlig voksenalder. Sykdommen er svært sjelden, med en estimert global prevalens på rundt 1 per 1.000.000 mennesker, selv om den er vanligere i Japan og Sardinia på grunn av grunnlegger-effekter.
Symptomer
Symptomene oppstår vanligvis mellom sen ungdomstid og tidlig voksen alder. Blant de tidlige tegnene er fravær av pubertal vekstspurt, relativt lav vekst, for tidlig gråning og hårtap, hes stemme og kutan endring lik sklerodermi, med tynn, stram eller atrofisk hud.
Senere er det vanlig med bilaterale katarakter, kroniske hudulcerasjoner, diabetes mellitus type 2, osteoporose, hypogonadisme, tidlig aterosklerose og forkalkning av bløtvev. Det er også en økt risiko for neoplastiske sykdommer, spesielt sarkomer, melanom, tyroidkreft og andre svulster. Forløpet er progressivt, og dødeligheten er hovedsakelig relatert til kardiovaskulære komplikasjoner og kreft.
Håndtering av sykdommer
Det finnes ingen kurativ behandling for Werners syndrom, så håndteringen fokuserer på overvåking og tidlig behandling av komplikasjoner. Multidisiplinær oppfølging anbefales med oftalmologisk kontroll for grå stær, dermatologisk vurdering av sår og hudlesjoner, metabolsk kontroll av diabetes og dyslipidemi, kardiovaskulær forebygging, osteoporosestudie og periodisk onkologisk overvåking.
Det er også viktig å unngå faktorer som kan øke vaskulær eller kutan skade, som tobakk og overdreven soleksponering. Genetisk rådgivning gjør det mulig å identifisere bærere i familien og estimere reproduktiv risiko.
Analyserte gener
Bibliografi
Oshima J, Martin GM, Hisama FM. Werner syndrom. 2002 des 2 [oppdatert 2021 13. mai]. I: Adam MP, Bick S, Mirzaa GM, Pagon RA, Wallace SE, Amemiya A, redaktører. GeneReviews® [Internett]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993–2025.
Oshima J, Sidorova JM, Monnat RJ Jr. Werner syndrom: Kliniske trekk, patogenese og potensielle terapeutiske intervensjoner. Ageing Res Rev. 2017 jan;33:105-114.
Mukherjee S, Sinha D, Bhattacharya S, et al. Werner syndromprotein og DNA-replikasjon. Int J Mol Sci. 2018 2. nov.;19(11):3442.
Paccosi E, Guzzon D, Proietti-De-Santis L. Genetiske og epigenetiske innsikter i Werner syndrom. Cytogenet Genome Res. 2025 14. feb.:1-15.
