Wilms' tumor (WT1-gen)

Wilms svulst, også kjent som nefroblastom, er den vanligste typen nyrekreft hos barn. Mutasjoner i WT1-genet, et tumorundertrykkende gen som er avgjørende for genitourinær utvikling, er ansvarlige for en del av disse svulstene, ofte assosiert med genetiske syndromer med andre medfødte anomalier.

Wilms tumor er en embryonal kreft som oppstår fra umodne nyreceller. WT1-genet spiller en fundamental rolle som regulator for normal utvikling av nyre og gonader. Når dette genets tumorundertrykkende egenskaper er muterte, kan det miste evnen til å kontrollere cellevekst, noe som fører til dannelsen av en svulst. Selv om de fleste Wilms-svulster er sporadiske (ikke arvelige), er omtrent 10-20% assosiert med patogene varianter i predisposisjonsgener, hvorav WT1 er en av de viktigste.

Arvelige (kimbanemutasjoner) i WT1 forårsaker kreft-predisposisjonssyndromer, som WAGR-syndrom (Wilms tumor, aniridi, genitourinære anomalier og intellektuell funksjonsnedsettelse), Denys-Drash-syndrom og Frasier-syndrom. Den globale forekomsten av Wilms tumor er omtrent 1 av 10 000 barn under 15 år. Det rammer barn over hele verden, uten klar etnisk preferanse, selv om noen studier antyder en litt høyere forekomst hos barn av afrikansk avstamning og lavere hos barn av asiatisk avstamning.

Det vanligste tegnet på Wilms tumor er tilstedeværelsen av en påviselig og vanligvis smertefri masse eller hevelse i magen. Andre symptomer kan omfatte magesmerter, feber, blod i urinen (hematuri) og høyt blodtrykk (hypertensjon). Den vanligste alder for debut er mellom 3 og 4 år, og de aller fleste tilfeller diagnostiseres før fylte 6 år. I syndromiske tilfeller assosiert med WT1, kan andre kliniske funn som øye- eller urogenitale anomalier fra fødselen av være til stede.

Behandlingen av Wilms' tumor er vanligvis svært effektiv, med høye helbredelsesrater. Den terapeutiske strategien er multimodal og er basert på en kombinasjon av kirurgi (nefrektomi) for å fjerne den berørte nyren, kjemoterapi for å eliminere gjenværende kreftceller og, i tilfeller med avansert sykdom eller ugunstig histologi, strålebehandling. Den spesifikke protokollen tilpasses tumorstadiet. Identifikasjon av en mutasjon i WT1 er avgjørende for langsiktig håndtering av tilhørende syndromer og for genetisk veiledning til familien.