Aktinisk keratose

Aktiniske keratoser er forstadier til hudkreft som kan oppstå fra 40-årsalderen og oppover, og som har et skjellaktig utseende forårsaket av hyppig eller intens eksponering for ultrafiolette (UV) stråler fra solen eller fra kunstige kilder, som solarium.

• Langvarig eksponering for UV-stråler (både i fritiden og på jobb).
• En historie med intens soleksponering eller solbrenthet øker risikoen.
• En blek hudtype og en tendens til å få fregner eller bli solbrent ved soleksponering øker risikoen.
• Forekomsten av aktinisk keratose er høyere hos menn enn hos kvinner.
• Personer med nedsatt immunforsvar, for eksempel de som har fått organtransplantasjoner, er mer utsatt.
• Tilstedeværelsen av andre tilstander som diabetes, revmatoid artritt og psoriasis kan påvirke utviklingen av aktinisk keratose.

Aktinisk keratose er vanligst i kronisk soleksponerte hudområder. Lesjonene opptrer som tynne eller opphøyde papler med en rødbrun eller gulsvart farge, eller som plakk med utseende som tørre, vedheftende skjell. Lesjonene kan være symptomfrie eller forårsake kløe, svie eller ømhet. Av og til kan de blø eller skorpedannelse.

Aktinisk keratose kan utvikle seg til plateepitelkarsinom i ca. 10 % av tilfellene, så disse pasientene bør følges opp regelmessig.

Solbeskyttelse bidrar til å forebygge aktinisk keratose. Følgende tiltak anbefales for å beskytte huden mot solen:

• Bruk bredspektret solkrem med en solfaktor (SPF) på minst 30, og smør den på før du eksponerer deg for solen og regelmessig, omtrent annenhver time, mens du er ute i solen. Bruk solkrem selv på overskyede dager.
• Bruk beskyttende klær og en bredbremmet hatt, som gir bedre beskyttelse enn hatter og visir.
• Reduser tiden du oppholder deg i solen, og unngå eksponering mellom kl. 10.00 og 14.00.
• Unngå solarier og andre kilder til kunstig UV-lys.
• Informer legen din hvis du oppdager nye utvekster eller endringer i eksisterende føflekker, fregner, ujevnheter og fødselsmerker.