Hjerteinfarkt

Hjertesvikt er når hjertevev (myokard) dør på grunn av obstruksjon av ulike årsaker i kransarteriene som forsyner det med oksygen. Forekomsten av hjertesvikt er i dag anslått til 276 tilfeller per 100 000 personer, og er den viktigste årsaken til død og uførhet i befolkningen generelt.

Akutt, midlertidig okklusjon av en eller flere koronararterier som forsyner hjertet med blod og næringsstoffer, kan føre til akutt hjerteinfarkt på grunn av manglende oksygentilførsel (iskemi). Avhengig av hvilket område som rammes, vil hjertefunksjonen bli mer eller mindre svekket. Denne arterielle okklusjonen kan ha ulike årsaker.

• De fleste hjerteinfarkt utløses av at kolesterolavleiringer eller plakk i arterieveggene som gradvis innsnevrer arterienes diameter, såkalt aterosklerose, brister. Under et hjerteinfarkt kan et plakk sprekke og slippe kolesterol og andre stoffer ut i blodbanen, slik at det dannes en blodpropp på bruddstedet som kan blokkere blodstrømmen.
• Blokkering av kransarteriene kan også forårsakes av en luftboble (emboli) som setter seg fast i en kransarterie.
• En annen utløsende faktor er en spasme eller sammentrekning av kransarteriene som stenger av blodstrømmen i en del av hjertemuskelen. Tobakksbruk eller rusmisbruk kan forårsake en livstruende spasme.

En familiehistorie med hjerteinfarkt, spesielt i tidlig risikoalder (før 55 eller 65 år for henholdsvis menn og kvinner), er en relevant genetisk faktor for hjerteinfarkt, men det finnes også andre faktorer som bidrar til forekomsten av noen av disse årsakene:

• Alder. Menn fra 45 års alder og kvinner fra 55 års alder.
• Tobakksbruk og langvarig eksponering for passiv røyking.
• Høyt blodtrykk som kan skade koronararteriene. Når det ledsages av fedme, høyt kolesterol eller diabetes, kjent som metabolsk syndrom, øker risikoen ytterligere.
• Høye nivåer av total- eller LDL-kolesterol eller triglyserider øker risikoen for hjerteinfarkt, mens høye nivåer av HDL-kolesterol vil redusere den.
• Fedme er relatert til høyt kolesterol, høye triglyserider, høyt blodtrykk og diabetes.
• Både type I- og type II-diabetes øker risikoen for hjerteinfarkt.
• En inaktiv livsstil bidrar til høyt kolesterol, fedme og til og med høyt blodtrykk.
• Stress.
• Bruk av ulovlige sentralstimulerende stoffer som kokain eller amfetamin kan føre til krampe i kransarteriene.

Ikke alle som får hjerteinfarkt, har de samme symptomene eller samme alvorlighetsgrad, og noen har ingen symptomer i det hele tatt. Selv om et hjerteinfarkt noen ganger kan komme plutselig, er det ofte forbundet med advarselstegn og symptomer i timene, dagene eller ukene før. Følgende er de vanligste symptomene på hjerteinfarkt:

• Intenst trykk, fylde, tetthet, smerte eller ubehag i midten av brystet som varer i mer enn noen få minutter, og som kan spre seg til skuldre, nakke, armer eller kjeve.
• Brystsmerter som forverres eller ikke bedres ved hvile, og som kan være ledsaget av svette, kald og klam hud, blekhet, kortpustethet, kvalme eller oppkast, svimmelhet eller besvimelse, uforklarlig svakhet eller tretthet, rask eller uregelmessig puls.

Selv om brystsmerter er det viktigste tegnet, kan det også forveksles med andre tilstander som fordøyelsesbesvær, pleuritt, lungebetennelse eller halsbrann.

Ved å redusere eller begrense risikofaktorene kan du utsette tidspunktet for et hjerteinfarkt og redusere alvorlighetsgraden hvis det inntreffer:

• Slutt å røyke. Røyking skader og innsnevrer blodårene, noe som øker risikoen for koronar hjertesykdom. Unngå passiv røyking.
• Spis et kosthold med lite fett, kolesterol, salt og sukker, inkludert frukt, grønnsaker, fisk og omega-3-fettsyrer.
• Gå ned i vekt, tren regelmessig og oppretthold en aktiv livsstil.
• Begrens alkoholinntaket.
• Unngå stress.
• Kontroller og forebygg regelmessig høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes.