Ikke-medullær kreft i skjoldbruskkjertelen

De har sitt utspring i skjoldbruskkjertelens follikulære celler og omfatter papillært og follikulært karsinom. De utgjør 95 % av all kreft i skjoldbruskkjertelen, med en forekomst på 4-6 % på verdensbasis. De er vanligvis asymptomatiske og har best prognose og overlevelse, men avanserte eller aggressive former kan ha større grad av spredning og mer alvorlige symptomer.

Av ukjente årsaker forekommer de tre ganger hyppigere hos kvinner, og selv om de kan oppstå i alle aldre, er risikoen hos kvinner høyere i lavere alder (40-60 år) sammenlignet med menn (60-79 år).

Strålingseksponering er en påvist risikofaktor, inkludert strålekilder som medisinsk behandling, samt eksponering for atomvåpen eller kraftverksulykker, avhengig direkte av mengde og omvendt av alder. Det er uklart hvor mye bildediagnostiske undersøkelser (røntgen og CT) kan øke risikoen for kreft i skjoldbruskkjertelen eller andre kreftformer, siden dosene er mye lavere.

Personer med overvekt eller fedme har økt risiko for kreft i skjoldbruskkjertelen etter hvert som kroppsmasseindeksen øker.

Kreft i skjoldbruskkjertelen er mer vanlig i områder der kostholdet inneholder lite jod. Et kosthold med høyt jodinnhold kan imidlertid øke risikoen for papillær kreft i skjoldbruskkjertelen.

Hvite eller asiatiske personer har større sannsynlighet for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen, men sykdommen kan ramme personer av alle raser eller etnisiteter.

De fleste kreftformer i skjoldbruskkjertelen gir ingen symptomer og går derfor vanligvis ubemerket hen. Følgende manifestasjoner er imidlertid mulige:

• Hvis knutene er store, kan de være synlige eller følbare. Heldigvis er det bare 1 av 20 som viser seg å være ondartet.
• Hvis de er større, kan de forårsake:
  • Hevelse i nakken, problemer med å svelge eller puste, smerter på forsiden av nakken som noen ganger når ørene.
  • Heshet, vedvarende stemmeforandringer, konstant hoste som ikke skyldes forkjølelse.

Det er viktig å huske på at knuter i skjoldbruskkjertelen er vanlige og vanligvis godartede, og at mange av disse symptomene også kan skyldes andre tilstander enn kreft eller til og med andre kreftformer i samme område.

De fleste som får kreft i skjoldbruskkjertelen, har ingen kjente risikofaktorer, noe som gjør det vanskelig å forebygge sykdommen. Det er derfor viktig å forsøke å unngå risikofaktorer.

• Unngå eksponering for stråling, spesielt i barndommen, inkludert bildediagnostiske undersøkelser (røntgen og CT-skanning), da man ikke vet hvor mye disse kan øke risikoen for kreft i skjoldbruskkjertelen.Strålingsmengden kan øke risikoen for kreft i skjoldbruskkjertelen (eller andre kreftformer), med mindre det er absolutt nødvendig, og i så fall bør den lavest mulige stråledosen brukes.
• Oppretthold et sunt og balansert kosthold, inkludert jodinntak, og en sunn og aktiv livsstil med regelmessig fysisk trening for å forebygge overvekt og fedme.