Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelen er en trang passasje ved håndbunnen som inneholder sener, ligamenter, knokler og medianusnerven. Når den blir trang, oppstår det kompresjon av nerven, noe som kan forårsake smerter, nummenhet og prikking. Det er den vanligste kompresjonsnevropatien og rammer opptil 10 % av befolkningen.

I de fleste tilfeller finnes det ingen enkelt årsak til syndromet, men man har identifisert faktorer som kan øke risikoen for at det oppstår:

• Anatomiske forandringer, forårsaket av skader på håndleddet, for eksempel brudd eller forvridninger. I tillegg har personer som har en mindre karpaltunnel en høyere forekomst.
• Det er vanligere hos kvinner fordi de fra naturens side har en smalere karpaltunnel.
• Visse sykdommer. Tilstander som forårsaker nerveskader, som diabetes, eller som har en inflammatorisk komponent, som revmatoid artritt, kan påvirke medianusnervens funksjon.
• Overvekt og fedme.
• Væskeansamlinger, som kan øke trykket inne i karpaltunnelen.
• Arbeidsmiljøet. Arbeid med vibrerende verktøy eller arbeid som krever gjentatte håndleddsbevegelser, kan øke det skadelige trykket på medianusnerven.

Symptomene begynner vanligvis gradvis og viser seg som varme, kramper eller nummenhet i håndflaten og fingrene, spesielt tommelen og pekefingeren. Etter hvert som tilstanden forverres, blir symptomene mer uttalte og kan til og med føre til at man mister gjenstander på grunn av svakhet eller nummenhet.

Følelsen kan strekke seg fra håndleddet til armen og er ofte mer uttalt om natten, når man kjører bil eller holder i noe over lengre tid, for eksempel en bok. Mange pasienter opplever at det å bevege eller riste på hendene hjelper for å lindre symptomene.

Det finnes ingen dokumentert måte å forebygge syndromet på, men risikoen kan reduseres ved å minimere belastningen på hender og håndledd ved hjelp av disse metodene:

• Hvis arbeidet innebærer en viss risiko, forsøk å redusere kraft og grep.
• Ta regelmessige pauser ved å strekke og bøye hendene og håndleddene forsiktig. Når det er mulig, bytt arbeidsoppgaver.
• Oppretthold en avslappet stilling ved å unngå overdreven bøying av håndleddet. Hold tastaturet i albuenivå hvis du arbeider ved en datamaskin.
• Hold hendene varme, da varme øker smerte og stivhet.