Koronar hjertesykdom

Koronar hjertesykdom er en sykdom som skyldes aterosklerose i koronararteriene. Aterosklerose er en opphopning av lipider og betennelsesceller i blodveggene, en langsom og stille prosess som fører til innsnevring av blodårene og potensiell oksygenmangel i vevet. Det er den viktigste årsaken til iskemisk hjertesykdom og kan føre til hjerteinfarkt.

Koronar hjertesykdom er ansvarlig for opptil en tredjedel av dødsfallene blant personer over 40 år i industrilandene. I tillegg regner man med at halvparten av alle menn og en tredjedel av alle kvinner vil oppleve en eller annen form for hjertesykdom i løpet av livet. Det er derfor et stort globalt helseproblem.

I tillegg til genetiske risikofaktorer, som ser ut til å spille en viktig rolle, finnes det også ikke-genetiske risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for hjerte- og karsykdom betydelig. Disse er blant annet

• Aldring øker risikoen for skader på arteriene.
• På grunn av østrogenets beskyttende effekt er menn mer utsatt for hjertesykdom enn kvinner. Etter overgangsalderen utjevnes imidlertid risikoen.
• Røyking og passiv eksponering for tobakksrøyk.
• Ukontrollert høyt blodtrykk.
• Høyt kolesterolnivå i blodet. Hyperkolesterolemi kan føre til dannelse av ateromplakk i blodårene, noe som fører til innsnevring av blodårene.
• Diabetes.
• Overvekt og fedme.
• Stillesittende livsstil.
• Stress
• Usunt kosthold. Høyt inntak av mettet fett og sukker kan øke risikoen for koronar hjertesykdom.

I tillegg, om enn i mindre grad, finnes det andre risikofaktorer som å ha en autoimmun sykdom, for eksempel revmatoid artritt eller lupus, som kan øke risikoen for aterosklerose.

Det er en heterogen tilstand der symptomene varierer fra person til person, fra ingen symptomer i det hele tatt til alvorlige, livstruende symptomer.

I de tidlige stadiene er det vanligst at innsnevringen av arteriene på grunn av ateromatøst plakk ikke gir noen symptomer. Etter hvert som plakket fortsetter å bygge seg opp, kan imidlertid følgende tegn og symptomer oppstå:

• Skarpe brystsmerter. Dette kalles "angina" og er en plutselig smerte som vanligvis oppstår i midten eller på venstre side av brystet. Det kan føles som en tetthet. Den kan utløses av fysisk eller følelsesmessig stress og forsvinner vanligvis i løpet av få minutter.
• Kortpustethet. Hvis hjertet ikke klarer å pumpe blodet effektivt nok, kan det oppstå kortpustethet eller tretthet.
• Hjerteinfarkt. Dette er det mest alvorlige tegnet forårsaket av en koronararterie der blodstrømmen er fullstendig avbrutt. I dette tilfellet er det vanlig å føle kraftig trykk i brystet, smerter i skulder eller arm og/eller kortpustethet og svetting.

På grunn av miljøfaktorenes viktige bidrag til utviklingen av hjerte- og karsykdommer, finnes det tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer på en effektiv måte. Disse inkluderer

• Kontrollere blodtrykket.
• Holde kolesterol- og triglyseridnivåene lave.
• Opprettholde en sunn vekt.
• Sunt kosthold, der man unngår inntak av ultrabearbeidede matvarer og matvarer rike på fett og sukker.
• Regelmessig fysisk trening.
• Unngå tobakksrøyk.
• Stresshåndtering.
• Kontroll av blodsukkernivået og kontroll av diabetes hvis du har det.