Kutan malignt melanom

Det har sitt utspring i melanocyttene, cellene som produserer melanin, pigmentet som gir huden farge og beskytter den mot UV-stråler. Den forekommer i 90 % av tilfellene på huden, men kan også forekomme i øynene eller, i sjeldne tilfeller, inne i kroppen. Den utgjør bare 1 % av hudkrefttilfellene, og selv om den er forbundet med den dårligste prognosen, er det stor sjanse for å bli kurert hvis den oppdages tidlig.

Hudcellene utvikler seg på en kontrollert og ordnet måte. Nye celler skyver gamle celler til hudoverflaten, hvor de dør og elimineres fra kroppen. Når noen celler får DNA-skader, kan det utløse ukontrollert vekst av nye celler, noe som kan føre til hudkreft.

De genetiske endringene som er forbundet med føflekkreft, er som oftest ervervet i løpet av livet og går ikke i arv. I noen tilfeller oppstår de tilfeldig i en celle, uten noen klar årsak, og i andre tilfeller er det sannsynlig at de oppstår som følge av en ytre årsak. Det er derfor sannsynlig at en kombinasjon av miljømessige og genetiske faktorer fører til utvikling av melanom.

Ultrafiolette (UV) stråler, særlig type B, men også type A, er en viktig årsak til føflekkreft fordi de kan skade DNA-et i hudcellene. UV-lys forårsaker imidlertid ikke alle føflekkreft, spesielt ikke de som oppstår på deler av kroppen som ikke utsettes for sollys, så andre faktorer kan påvirke risikoen for føflekkreft.

Følgende faktorer kan øke risikoen for å utvikle føflekkreft:

• Soleksponering: Personer som bor i høyden eller i områder med intenst sollys hele året, har økt risiko, i tillegg til at de oppholder seg utendørs i lengre perioder midt på dagen.
• Innendørs soling i solarium, solsenger eller solariumslamper. Bruk av disse frarådes på det sterkeste.
• Føflekker: Personer med mange føflekker eller uvanlige, store føflekker med uregelmessig form og farge (dysplastiske nevi eller atypiske føflekker) har økt risiko.
• Lys hud: Personer med lys hudfarge, blondt eller rødt hår, blå øyne og fregner har økt risiko for å utvikle føflekkreft. Risikoen er også høyere hos personer som har en tendens til å brenne huden i stedet for å sole seg.
• Tidligere hudkreft. Personer som allerede har hatt føflekkreft eller basalcelle- eller plateepitelkreft, har økt risiko for å utvikle føflekkreft.
• Etnisitet: Selv om melanom kan utvikle seg hos personer av alle etnisiteter, har personer av kaukasisk avstamning 20 ganger høyere risiko enn personer av afrikansk avstamning.
• Alder: Melanom forekommer oftere hos unge voksne enn mange andre kreftformer. Medianalderen ved diagnosetidspunktet er rundt 50 år.
• Svekket immunforsvar: Både sykdom og immunsuppressiv behandling øker risikoen for å utvikle hudkreft, inkludert føflekkreft.

I tillegg, og sjeldnere, er det mulig å arve genetiske endringer fra foreldrene som øker risikoen for føflekkreft. Omtrent 10 % av alle med føflekkreft har sykdommen i familien, og risikoen for å utvikle føflekkreft er 2-3 ganger høyere enn gjennomsnittsrisikoen hvis man har en nær slektning med føflekkreft. Denne risikoen øker hvis flere familiemedlemmer som bor på forskjellige steder, har fått diagnosen føflekkreft. I tillegg er det beskrevet arvelige familiære former for føflekkreft som skyldes endringer i spesifikke gener som CDKN2A, CDK4, P53 og MITF, selv om de er sjeldne. Andre arvelige tilstander (blant annet Xeroderma Pigmentosa, Li-Fraumeni-syndromet og arvelig bryst- og eggstokkreft) er også forbundet med økt risiko for melanom.

Melanomer kan oppstå hvor som helst på kroppen, selv om de oftest opptrer på områder som har vært eksponert for sol (rygg, ben, armer eller ansikt). De kan også oppstå på områder uten soleksponering, som fotsåler, håndflater eller neglesenger, selv om dette vanligvis forekommer hos personer med mørkere hud.

Endringer i størrelse, form, farge eller tekstur på føflekken er ofte de første faresignalene. Disse endringene kan oppstå på en eksisterende føflekk eller i form av en ny eller uvanlig utseende føflekk, men kan også forekomme på hud som ser normal ut. I 75-80 % av tilfellene oppstår føflekkreft uten at det finnes en føflekk fra før.

ABCDE-regelen oppsummerer de mistenkelige trekkene ved en pigmentert hudlesjon:

• Asymmetri: Lesjonen er IKKE avrundet.
• Grenser: Grensene er uregelmessige.
• Farge: Lesjonen har forskjellige, ikke-homogene farger.
• Diameter: Størrelsen på lesjonen er større enn 6 mm.
• Evolusjon: De ovennevnte kjennetegnene har endret seg over tid.

Selv om årsakene til føflekkreft og dermed også forebyggingen av sykdommen fortsatt er under utredning, og det ikke finnes noen konsekvent måte å forhindre utviklingen av føflekkreft helt på, er det mulig å påvirke de kjente faktorene for å redusere risikoen så mye som mulig. Den viktigste måten å redusere risikoen for føflekkreft på er å beskytte seg mot UV-eksponering:

• Begrens eller unngå direkte soleksponering i de sentrale timene av dagen, når solstrålingen er mest intens avhengig av geografisk plassering. Hold deg helst i skyggen.
• Bruk solbeskyttende klær, hatter som beskytter ansikt, nakke og ører, samt klær med UV-beskyttelsesfaktor og solbriller med UV-beskyttelse.
• Bruk rikelig med bredspektret UVA- og UVB-solkrem med en solfaktor (SPF) på minst 30 over hele kroppen, også på overskyede dager, hver 2. time eller oftere når du svetter eller bader.
• Unngå solarium, solsenger og solarier.
• Undersøk huden regelmessig, blant annet ved selvundersøkelse for å se etter nye utvekster eller endringer i eksisterende føflekker, fregner, ujevnheter og fødselsmerker, og ved vurdering av en fagperson.

Det kan være nødvendig å inkludere gode kilder til vitamin D i kostholdet, eller til og med bruke kosttilskudd, i disse tilfellene.