Multippel sklerose

Det er en degenerativ sykdom i sentralnervesystemet som skyldes autoimmun ødeleggelse av myelinskjeden som beskytter nervefibrene. Milde tilfeller kan ha lange perioder med remisjon, mens alvorlige tilfeller kan være svært begrensende på grunn av permanent nerveskade. Den samlede forekomsten er anslått til 2,1 tilfeller per 100 000 personer per år.

Det er ikke klart hva som får immunforsvaret til å angripe myelinskjeden, men studier tyder på at i tillegg til den genetiske komponenten kan flere ytre faktorer bidra til å utløse sykdommen.

• Alder: Det er vanligst at sykdommen debuterer mellom 20 og 40 år, selv om den kan oppstå i alle aldre.
• Kjønn: Kvinner har 2-3 ganger høyere risiko for å få attakkvis multippel sklerose.
• Virusinfeksjoner: Blant disse er Epstein-Barr forbundet med økt risiko for MS.
• Rase: Særlig personer av nordeuropeisk avstamning har høyere risiko sammenlignet med personer av asiatisk, afrikansk eller indiansk avstamning.
• Klima: MS er vanligere i land med temperert klima som Europa, Canada, det nordlige USA og det sørøstlige Australia.
• D-vitamin: lavere nivåer av D-vitamin og soleksponering er forbundet med økt risiko.
• Andre autoimmune lidelser: Skjoldbruskkjertelsykdom, pernisiøs anemi, psoriasis, diabetes type 1 eller inflammatorisk tarmsykdom øker risikoen.
• Røyking: Røykere har økt risiko for attakkvis multippel sklerose.
• Fedme i barndommen: Personer med fedme i ungdomsårene vil ha økt risiko.

Multippel sklerose (MS) kan gi et bredt spekter av symptomer og ramme alle deler av kroppen. Hver person rammes ulikt, avhengig av hvor de berørte nervefibrene er lokalisert. Symptomene er uforutsigbare, noen ganger utvikler de seg og forverres jevnt og trutt, andre ganger kommer og går de. Perioder med forverring av symptomene kalles tilbakefall, mens perioder med bedring eller forsvinning kalles remisjoner.

De fleste personer med MS har bare noen få av disse symptomene, som er de vanligste:

• Tretthet, nummenhet, prikking, smerter,
• muskelspasmer, stivhet og svakhet
• , skjelvinger, manglende koordinasjon eller ustø gange, bevegelsesproblemer
• , tale- og svelgevansker
• , problemer med å tenke, lære og planlegge,
• depresjon og angst, syns-
• , seksual-, urinveis- og tarmproblemer.</ul

Det finnes ingen effektive forebyggende tiltak, ettersom årsakene som utløser det autoimmune angrepet på sentralnervesystemet er ukjente. Som ved nesten alle sykdommer finnes det imidlertid visse anbefalinger som kan være nyttige, hovedsakelig knyttet til en sunn livsstil. Slutt å røyke, spis et sunt kosthold med lite mettet fett, hold stressnivået lavt og tren regelmessig. I tillegg anbefales soleksponering og tilskudd av D-vitamin om nødvendig.