Kronisk nevrologisk lidelse som kjennetegnes av manglende evne til å regulere søvn-våkenhetssyklusen. Den kan forstyrre den psykologiske og sosiale utviklingen, og påvirke skole- og arbeidsaktiviteter. Den har en årlig forekomst på 50 tilfeller per 100 000 personer, og selv om det ikke finnes noen kur, kan sykdommen kontrolleres ved hjelp av behandling og livsstilsendringer.
Narkolepsi
Årsaken til narkolepsi er ikke helt klarlagt, men studier tyder på at den kan skyldes en kombinasjon av faktorer som utløser mangel på hypokretin, et naturlig kjemisk stoff som fremmer våkenhet og regulerer REM-søvn i tilfeller av narkolepsi ledsaget av katapleksi. Noen av de foreslåtte årsakene er blant annet følgende
- Autoimmune lidelser mot hypokretinholdige hjerneceller, sannsynligvis utløst av miljøfaktorer hos genetisk disponerte personer.
- Traumatiske hjerneskader, svulster eller andre sykdommer som påvirker de delene av hjernen som regulerer våkenhet og REM-søvn.
Årsakene til den typen narkolepsi som ikke ledsages av katapleksi, og der det ikke er observert nedsatte hypokretinnivåer, er foreløpig ukjent.
I tillegg har alder blitt beskrevet som en ikke-genetisk risikofaktor i forbindelse med utvikling av narkolepsi. Narkolepsi debuterer vanligvis hos personer mellom 10 og 30 år.
Symptomer
Utviklingen og alvorlighetsgraden av symptomene vil variere sterkt. Til å begynne med vil de dukke opp én etter én, og det kan gå lange perioder mellom hver gang. De første symptomene er vanligvis milde, men forverres med alderen og kan utvikle seg i varierende tempo. Selv om de aldri vil forsvinne, kan de bli delvis bedre over tid. Andre symptomer på narkolepsi er blant annet
- Overdreven søvnighet på dagtid (EDS): Alle mennesker har dette symptomet, som ofte er det mest åpenbare. Det kjennetegnes av vedvarende søvnighet i form av en plutselig følelse.
- Katapleksi: Plutselig tap av muskeltonus mens personen er våken, noe som fører til svakhet og tap av viljestyrt muskelkontroll, men full bevissthet opprettholdes. Det utløses ofte av plutselige, sterke følelser. Det oppstår vanligvis uker eller år etter overdreven søvnighet på dagtid, med anfall av varierende hyppighet, som varer bare noen få minutter og forsvinner av seg selv nesten umiddelbart.
- Søvnparalyse: midlertidig manglende evne til å bevege seg eller snakke når man sovner eller våkner, som varer i sekunder eller minutter, og personen er fortsatt ved full bevissthet. Ved slutten av episodene blir personen helt frisk igjen.
- Hallusinasjoner: kan ledsage søvnparalyse, vanligvis når personen sovner eller våkner. Innholdet er ofte visuelt, men også andre sanser kan være involvert.
Andre symptomer som kan følge med narkolepsi, er blant annet
- Søvnløshet, livlige drømmer, apné, eksternalisering av drømmer og periodiske beinbevegelser som kan avbryte søvnen i løpet av natten.
- Episoder med midlertidig søvn som kan vare i sekunder under en aktivitet, og deretter fortsetter de med aktiviteten uten å kunne huske hva som skjedde eller være klar over hva de gjør. De forekommer ofte under rutineaktiviteter som å snakke, spise, skrive eller kjøre bil.
Selv om søvnighet på dagtid er til stede i alle tilfeller, er det bare 10-25 % som opplever alle de andre assosierte symptomene.
Forebygging
Det finnes ingen effektive tiltak for å forebygge narkolepsi, men følgende livsstilsendringer med fokus på søvnhygiene kan være nyttige og fordelaktige:
- Ta korte, regelmessige lur når de føler seg mer søvnige.
- Oppretthold en regelmessig søvnrytme, også i helgene, for å prøve å sove bedre.
- Unngå koffein eller alkohol flere timer før leggetid.
- Unngå røyking, spesielt om natten.
- Tren minst 20 minutter daglig, opptil 4-5 timer før leggetid. I tillegg vil det å unngå overvekt bidra til en sunn livsstil.
- Unngå store, tunge måltider før leggetid, da de gjør det vanskelig å sovne.
- Avslappende aktiviteter før leggetid kan bidra til å fremme søvnen (varmt bad). Tilpass soveplassen til riktig temperatur og forhold.
Sikkerhetstiltak, særlig ved bilkjøring, er viktig for personer med narkolepsi, og overdreven søvnighet på dagtid og katapleksi kan føre til alvorlige skader eller dødsfall hvis det ikke tas hensyn til vanlige, trygge handlinger, som for eksempel å gå ned en trapp.
Antall observerte varianter
13,5 millioner varianter
Antall risikoloci
20 loci
Analyserte gener
