Det er den nest vanligste nevrodegenerative sykdommen, og rammer rundt 1 av 500 personer. Det dreier seg om en progressiv sykdom i nervesystemet som kjennetegnes av degenerasjon av de dopaminerge nevronene i substantia nigra, som er ansvarlige for bevegelseskontroll, og som gir seg utslag i form av bevegelsesforstyrrelser.
Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom oppstår når nerveceller eller nevroner i basalgangliene, det området i hjernen som styrer bevegelsene, svekkes og/eller dør. Normalt produserer disse nevronene dopamin, så når de ødelegges, produseres det mindre dopamin, noe som fører til bevegelsesproblemer. Den eksakte årsaken til degenerasjonen av disse nevronene er imidlertid foreløpig ukjent. Noen tilfeller av Parkinsons sykdom ser ut til å være arvelige og kan tilskrives spesifikke genetiske endringer, men man tror nå at sykdommen kan være et resultat av en kombinasjon av genetiske endringer og miljøfaktorer.
I tillegg til genetisk predisposisjon er følgende risikofaktorer beskrevet:
- Kjønn: Menn har større sannsynlighet for å utvikle Parkinsons sykdom.
- Alder: De fleste med Parkinsons sykdom utvikler sykdommen første gang rundt 60-årsalderen, og risikoen øker med alderen. Mellom 5-10 % har imidlertid en "tidlig debut" av sykdommen, som begynner før 50-årsalderen.
- Eksponering for giftstoffer: Konstant eksponering for ugressmidler og plantevernmidler kan øke risikoen for Parkinsons sykdom noe.
Symptomer
Tegn og symptomer på Parkinsons sykdom kan variere fra person til person. De tidlige tegnene kan være milde og gå ubemerket hen. Utviklingshastigheten varierer fra person til person, og selv de første symptomene kan kategoriseres som alderdomssymptomer. Ofte begynner symptomene på den ene siden av kroppen, og fortsetter å forverres på den siden, selv etter at symptomene begynner å påvirke begge sider.
De symptomene som oftest forbindes med denne sykdommen, er
- Skjelvinger i hender, armer, ben, kjeve eller hode.
- Stivhet i lemmer og overkropp.
- Langsomme bevegelser.
- Nedsatt balanse og koordinasjon, noe som noen ganger kan føre til fall.
Personer med Parkinsons utvikler ofte en parkinsonistisk gangart som innebærer en tendens til å lene seg forover, små, raske skritt som om de skynder seg fremover, og mindre armsvingninger. De kan også ha problemer med å sette i gang eller fortsette å bevege seg. Andre symptomer kan være depresjon og andre følelsesmessige endringer, problemer med å svelge, tygge og snakke, urinveisproblemer eller forstoppelse, hudproblemer og søvnforstyrrelser.
Forebygging
Noen tilfeller av Parkinsons sykdom er arvelige og kan være forårsaket av genetiske endringer, men i mange tilfeller er sykdommen sporadisk (ikke arvelig). Fordi den spesifikke årsaken til Parkinsons sykdom er ukjent, er det også begrenset med påviste måter å forebygge sykdommen på. Noen studier har antydet at regelmessig fysisk trening kan redusere risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom. Andre studier tyder på at inntak av koffein fra kaffe, te eller coladrikker er forbundet med lavere risiko, selv om det foreløpig ikke finnes tilstrekkelig bevis for at inntak av koffeinholdige drikker har en beskyttende effekt mot Parkinsons sykdom.
Antall observerte varianter
13,5 millioner varianter
Antall risikoloci
24 loci
Analyserte gener
Bibliografi
Ou Z et al. Global Trends in the Incidence, Prevalence, and Years Lived With Disability of Parkinson's Disease in 204 Countries/Territories From 1990 to 2019. Front Public Health. 2021 Dec 7;9:776847.
National Institute of Health. National Institute of Aging [March 2022]
Fan B et al. What and How Can Physical Activity Prevention Function on Parkinson's Disease?. Oxid Med Cell Longev. 2020;2020:4293071.
Aaseth J et al. Prevention of progression in Parkinson's disease. Biometals. 2018;31(5):737-747.
Smeland OB et al. Genome-wide Association Analysis of Parkinson's Disease and Schizophrenia Reveals Shared Genetic Architecture and Identifies Novel Risk Loci. Biol Psychiatry. 2021 Feb 1;89(3):227-235.
