Schizofreni

Schizofreni er en kronisk, alvorlig og invalidiserende psykiatrisk lidelse som innebærer at den som rammes, tolker virkeligheten på en unormal måte. Sykdommen kan føre til en kombinasjon av hallusinasjoner, vrangforestillinger og alvorlige tanke- og atferdsforstyrrelser. Dette kan føre til frykt og gjøre den syke innesluttet og lett irritabel. Rundt 24 millioner mennesker på verdensbasis er rammet.

De eksakte årsakene til sykdommen er ikke kjent, men man antar at den skyldes en kombinasjon av genetikk og miljømessige og/eller psykososiale faktorer som fører til dysregulering av hjernens fysiologi. Studier har hittil vist at det oppstår en ubalanse i nivåene av nevrotransmittere hos dem som rammes.

Risikofaktorer som kan bidra til utviklingen av denne lidelsen, er blant annet

• Tilstedeværelse av andre udiagnostiserte psykiske lidelser.
• Komplikasjoner under svangerskap og fødsel, for eksempel underernæring eller eksponering for giftstoffer eller virus som kan påvirke hjernens utvikling.
• Bruk av psykoaktive eller psykofarmaka i ungdomsårene og ung voksen alder.

Schizofreni diagnostiseres vanligvis før fylte 30 år, og er svært sjelden hos barn og etter fylte 45 år. Symptomene omfatter problemer med tenkning, atferd og følelser. Tegn og symptomer kan variere. De vanligste er følgende:

• Fantasier: Den som lider av sykdommen har falske forestillinger som ikke har rot i virkeligheten, for eksempel at de tror de blir mobbet eller at en katastrofe kommer til å skje.
• Hallusinasjoner, som innebærer at man ser eller hører ting som ikke er der. De kan involvere alle sanser, men å høre stemmer er vanligvis det vanligste.
• Desorganisert eller unormal motorisk atferd, som kan innebære motstand mot å følge instruksjoner, uhensiktsmessig kroppsholdning eller bevegelser som ikke responderer.
• Nedsatt kommunikasjon, med meningsløse samtaler.
• Negative symptomer er forbundet med forstyrrelser av normale følelser og atferd. De er vanskeligere å gjenkjenne. Personer med negative symptomer trenger hjelp med daglige gjøremål.
• Hos ungdom kan sosial tilbaketrekning, dårlige skoleprestasjoner, irritabilitet og manglende motivasjon forekomme.

Det er vanlig at symptomene endrer seg over tid med hensyn til type og alvorlighetsgrad, med vekslende perioder med forverring og bedring.

De eksakte årsakene til schizofreni er ukjente, og det er derfor ikke mulig å forebygge sykdommen helt. Man vet at flere faktorer kan bidra til at schizofreni bryter ut. Blant de ikke-modifiserbare faktorene er genetisk predisposisjon den mest kjente: 10 % av alle personer med schizofreni har en nær slektning (foreldre, søsken) som har fått diagnosen schizofreni.

Det finnes også en rekke tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for at sykdommen bryter ut:

• Kontroll under svangerskapet og etter fødselen for å unngå komplikasjoner som underernæring av barnet, svangerskapsforgiftning eller tidlig behandling av mulige neonatale infeksjoner.
• Unngå bruk av rusmidler som cannabis, alkohol eller kokain.
• Unngå eksponering for traumatiske hendelser hos barn og unge.
• Opprettholde gode sosiale relasjoner, noe som bidrar til å ha god selvfølelse, redusere stress og ikke føle seg ensom.
• Stressmestring.
• Bruk av beskyttelsestiltak mot hodeskader, for eksempel hjelm når man sykler eller kjører motorsykkel.
• Sunn livsstil, med regelmessig mosjon og sunn mat.

Schizofreni krever livslang behandling, selv om symptomene forsvinner. Den tverrfaglige behandlingen som er tilgjengelig, som inkluderer farmakologiske og psykiatriske tilnærminger, bidrar til å håndtere sykdommen svært effektivt og forebygge utbrudd.