Allopurinol (Bivirkninger)

Alopurinol er en medisin som primært brukes til å redusere urinsyrenivået under visse kliniske tilstander. Noen personer kan ha en økt genetisk disposisjon for å utvikle alvorlige bivirkninger forbundet med denne behandlingen. Allelet HLA-B*58:01 har vært knyttet til økt risiko for alvorlige hudreaksjoner, som Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse.

Allopurinol er en xantinoksidasehemmer som er mye brukt til behandling av hyperurikemi og urinsyregikt. Ved å redusere produksjonen av urinsyre, bidrar det til å forhindre avleiring av uratkrystaller og utvikling av urinsyregiktanfall.

Selv om allopurinol generelt tåles godt, kan det være forbundet med bivirkninger som varierer fra milde hudutslett til potensielt alvorlige overfølsomhetssyndromer. En av de viktigste farmakogenetiske faktorene knyttet til risiko for alvorlig toksisitet er tilstedeværelsen av HLA-B*58:01-allet.

Selv om forekomsten av alvorlige bivirkninger er relativt lav, har dens høye sykelighet og dødelighet drevet intensiv forskning på risikofaktorer, spesielt farmakogenetiske markører. Blant disse har HLA-B*58:01 etablert seg som den mest relevante genetiske determinanten assosiert med alvorlige hudbivirkninger forårsaket av allopurinol (SCAR, Severe Cutaneous Adverse Reactions).

Virkningsmekanisme

Allopurinol er en strukturell analog av hypoksantin som hemmer xantinoksidase, enzymet som er ansvarlig for omdannelsen av hypoksantin til xantin og xantin til urinsyre. Dets aktive metabolitt, oksipurinol, bidrar betydelig til den terapeutiske effekten gjennom langvarig hemming av xantinoksidaseaktivitet. Som en konsekvens reduseres serum- og urinkonsentrasjonene av urinsyre, noe som reduserer risikoen for dannelse av uratkrystaller og fremmer oppløsning av eksisterende avleiringer.

Kontraindikasjoner

Allopurinol er kontraindisert hos pasienter med kjent overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene.

Spesiell forsiktighet anbefales hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, da akkumulering av oksipurinol kan øke risikoen for bivirkninger.

Tilsvarende krever samtidig administrasjon med azatioprin, merkaptopurin eller andre legemidler som metaboliseres av xantinoksidase, dosejustering og nøye overvåking på grunn av risiko for alvorlig toksisitet.

Hos individer som bærer HLA-B*58:01-allet, bør behandling med allopurinol unngås så lenge det finnes passende terapeutiske alternativer, på grunn av den signifikante økningen i risikoen for å utvikle alvorlige hudoverfølsomhetsreaksjoner.

Bivirkninger

Allopurinol har vanligvis god toleranse, og de fleste bivirkninger er milde, inkludert gastrointestinale plager, kvalme, oppkast, diaré, hodepine, hudutslett og forbigående økning av leverenzymer. Imidlertid kan det i sjeldne tilfeller forårsake alvorlige hudbivirkninger (SCAR), en gruppe potensielt dødelige immunmedierte overfølsomhetssyndromer som inkluderer Stevens-Johnson syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS).

Handelsnavn

Allopurinol markedsføres under forskjellige navn, inkludert:

• Aloprim®
• Urosin®
• Zyloric®
• Zyloprim®