Allopurinol er legemidlet som brukes i tilfeller der det produseres for mye urinsyre, noe som kan føre til for høye nivåer i blodet eller hyperurikemi. Dette kan inkludere urinsyregikt eller nyrestein, visse typer nyresykdommer eller kreftpasienter.
Allopurinol (Dosering)
Allopurinol virker ved å hemme enzymet xantinoksidase, som er ansvarlig for å konvertere puriner til urinsyre. Allopurinol forebygger anfall av podagra og dannelse av uratkrystaller i vev og ledd.
Dosen av allopurinol varierer avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden, nyrefunksjonen og pasientens respons på behandlingen. Vanligvis starter behandlingen med lave doser (100 mg/dag for personer med normal nyrefunksjon) som økes gradvis til tilstrekkelig kontroll av urinsyrenivåene er oppnådd.
BIVIRKNINGER
- Hudutslett
- Gastrointestinale plager (kvalme, diaré)
- Svimmelhet eller døsighet
FORHOLDSREGLER
I sjeldne tilfeller kan allopurinol forårsake alvorlige allergiske reaksjoner som hypersensitivitetssyndrom, Stevens-Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Alvorlige reaksjoner inkluderer feber, hudutslett, blemmer og avskalling av huden, leddsmerter og unormale funn i blod- og leverfunksjonsprøver. Pasienter med HLA-B*5801-allelet, som ikke er evaluert her, har større sannsynlighet for å oppleve bivirkninger. Dette allelet er vanligere i asiatiske populasjoner, men kan også finnes hos kaukasiere.
FARMAKOLOGISKE INTERAKSJONER
Allopurinol kan interagere med andre legemidler og forsterke toksisiteten til visse immunsuppressiver (azatioprin, ciklosporin og merkaptopurin) og øke effekten av kumarinantikoagulanter og bronkodilatoren teofyllin. Allopurinol kan øke risikoen for hudreaksjoner hvis det administreres sammen med visse antibiotika som ampicillin/amoxicillin. Eliminasjonen av allopurinol øker ved samtidig administrering av probenecid, benzbromaron, sulfinpyrazon eller høye doser av salisylater.
KOMMERSIELLE NAVN
- Aloprim®
- Urosin®
- Zyloric®
- Zyloprim®
Analyserte gener
Bibliografi
Eckenstaler R, Benndorf RA. The Role of ABCG2 in the Pathogenesis of Primary Hyperuricemia and Gout-An Update. Int J Mol Sci. 2021 Jun 22;22(13):6678.
van der Pol KH, Nijenhuis M, Soree B, et al. Dutch pharmacogenetics working group guideline for the gene-drug interaction of ABCG2, HLA-B and Allopurinol, and MTHFR, folic acid and methotrexate. Eur J Hum Genet. 2024 Feb;32(2):155-162.
Wallace MC, Roberts RL, Nanavati P, et al. Association between ABCG2 rs2231142 and poor response to allopurinol: replication and meta-analysis. Rheumatology (Oxford). 2018 Apr 1;57(4):656-660.
Wen CC, Yee SW, Liang X, et al. Genome-wide association study identifies ABCG2 (BCRP) as an allopurinol transporter and a determinant of drug response. Clin Pharmacol Ther. 2015 May;97(5):518-25.
Woodward OM, Köttgen A, Coresh J, et al. Identification of a urate transporter, ABCG2, with a common functional polymorphism causing gout. Proc Natl Acad Sci U S A. 2009 Jun 23;106(25):10338-42.
White WB, Saag KG, Becker MA, et al.Cardiovascular Safety of Febuxostat or Allopurinol in Patients with Gout. N Engl J Med. 2018 Mar 29;378(13):1200-1210.
