Aminoglykosider er mye brukte antibiotika som har rapportert betydelige bivirkninger som nefrotoksisitet, vestibulotoksisitet og hørselstap. Noen varianter i MT-RNR1-genet er forbundet med økt risiko for hørselstap som følge av denne legemiddelgruppen, og det frarådes derfor generelt å bruke dem hos bærere.
Aminoglykosidantibiotika (Bivirkninger)
Aminoglykosider er en familie av antibiotika som er mye brukt til behandling av bakterielle infeksjoner. Deres sikkerhetsprofil er godt studert, de har vist bred effekt og kan brukes i kombinasjon med andre antibiotika, for eksempel betalaktamer.
Disse antibiotikaene er spesielt effektive mot gramnegative bakterier, selv om de også er aktive mot grampositive bakterier. Gramnegative bakterier som behandles med aminoglykosider, inkluderer: Escherichia coli, Klebsiella pneumoniae, Klebsiella oxytoca, Enterobacter cloacae, Enterobacter aerogenes, Providencia spp, Proteus spp, Morganella spp, Serratia spp, Yersinia pestis og Francisella tularensis. Gram-positive bakterier som behandles med aminoglykosider, inkluderer: Staphylococcus aureus, Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter baumannii.
Aminoglykosidantibiotika inkluderer følgende:
- Streptomycin
- Neomycin
- Gentamicin
- Tobramycin
- Amikacin
- Netilmicin
- Paromomycin
- Kanamycin
- Framycetin
- Dibekacin
- Sisomycin
- Isepamycin
- Plazomycin
I høye doser eller ved langvarig behandling kan aminoglykosider ha betydelige bivirkninger, så bruken av dem er vanligvis begrenset til behandling av alvorlige infeksjoner som lungebetennelse eller blodforgiftning. De kan administreres oralt, topisk, oftalmisk og parenteralt, der sistnevnte er det mest effektive.
De viktigste bivirkningene av disse antibiotikaene er nefrotoksisitet, ototoksisitet, nevrotoksisitet og nevromuskulær blokade, som er hyppigere hos eldre mennesker eller ved langvarig behandling. Ototoksisitet er vanligvis reversibel, selv om det finnes tilfeller av permanent døvhet forbundet med mutasjoner i MT-RNR1-genet i mitokondrie-DNA-et, som forekommer hos 1-5 % av befolkningen. Identifisering av disse variantene er av stor nytte for å forebygge aminoglykosidindusert ototoksisitet. Hos disse personene bør bruken av denne familien av aminoglykosider begrenses til situasjoner der fordelen oppveier risikoen.
Bibliografi
Dean L, Kane M.Gentamicin Therapy and MT-RNR1 Genotype. 2015 Apr 29 [updated 2022 Sep 22]. In: Pratt VM, Scott SA, Pirmohamed M, Esquivel B, Kattman BL, Malheiro AJ, editors. Medical Genetics Summaries [Internet]. Bethesda (MD): National Center for Biotechnology Information (US); 2012–.
Gao Z, Chen Y, Guan MX. Mitochondrial DNA mutations associated with aminoglycoside induced ototoxicity. J Otol. 2017 Mar;12(1):1-8.
McDermott JH, Mahaveer A, James RA, et al. Rapid Point-of-Care Genotyping to Avoid Aminoglycoside-Induced Ototoxicity in Neonatal Intensive Care. JAMA Pediatr. 2022 May 1;176(5):486-492.
McDermott JH et al. Clinical Pharmacogenetics Implementation Consortium Guideline for the Use of Aminoglycosides Based on MT-RNR1 Genotype. CPIC guideline. May 2021.
Prezant TR, Agapian JV, Bohlman MC, Bu X, et al. Mitochondrial ribosomal RNA mutation associated with both antibiotic-induced and non-syndromic deafness. Nat Genet. 1993 Jul;4(3):289-94.
Rivetti S, Romano A, Mastrangelo S, et al. Aminoglycosides-Related Ototoxicity: Mechanisms, Risk Factors, and Prevention in Pediatric Patients. Pharmaceuticals (Basel). 2023 Sep 25;16(10):1353.
