Atomoksetin (Dosering)
Atomoksetin er et ikke-stimulerende legemiddel som brukes til behandling av ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Atomoksetin er en selektiv noradrenalinreopptakshemmer, og brukes i kombinasjon med andre pedagogiske og sosiale støttetiltak.
VIRKNINGSMEKANISME
Atomoksetin er en potent og svært selektiv hemmer av den presynaptiske noradrenalintransportøren, uten å virke direkte på serotonin- eller dopamintransportører.
KONTRAINDIKASJONER
Overfølsomhet for atomoksetin.
Samtidig behandling med MAO-hemmere er kontraindisert, med minst to ukers mellomrom.
Behandling med atomoksetin er kontraindisert hos pasienter som lider av trangvinkelglaukom, feokromocytom eller som har feokromocytom i anamnesen.
Atomoksetin er kontraindisert hos pasienter med alvorlige kardiovaskulære eller cerebrovaskulære lidelser som forverres av økt blodtrykk eller hjertefrekvens.
FORSIKTIGHETSREGLER
Skal ikke brukes til barn under 6 år.
Ekstrem forsiktighet bør utvises når atomoksetin foreskrives til pasienter med høyt blodtrykk, takykardi, kardiovaskulære eller cerebrale sykdommer. Overvåking av blodtrykk og hjertefrekvens anbefales: registrer og mål hjertefrekvens og blodtrykk før og under behandling, etter hver dosejustering og deretter minst hver 6. måned. I den pediatriske populasjonen anbefales bruk av et persentildiagram, i henhold til de vanlige referanseretningslinjene for hypertensjon, samt overvåking av vekst.
Ekstrem forsiktighet bør utvises hos pasienter med forlenget QT-intervall i hjertet eller familieanamnese, i situasjoner som predisponerer for hypotensjon, hos pasienter med risikofaktorer for cerebrovaskulær sykdom og hos pasienter med tidligere krampeanfall.
Behandling med atomoksetin medfører en risiko for allergiske hendelser. Forekomst eller forverring av suicidalitet, fiendtlighet eller emosjonell ustabilitet, symptomer på angst, depresjon eller tics bør overvåkes.
CYP2D6-svake (eller langsomme) metabolisatorer (7 % av kaukasiske individer) har en økt eksponering for atomoksetin og en økt risiko for bivirkninger, samtidig som de har en økt sannsynlighet for god legemiddelrespons. Hos dårlige CYP2D6-metabolisatorer bør startdosen noen ganger reduseres og gradvis økes.
BIVIRKNINGER
Nedsatt appetitt, anoreksi, irritabilitet, humørsvingninger, søvnløshet, uro, angst, depresjon og nedstemthet, tics, hodepine, døsighet, svimmelhet, mydriasis, munntørrhet, magesmerter, oppkast, kvalme, forstoppelse, dyspepsi, dermatitt, kløe, utslett, tretthet, slapphet, brystsmerter, økt blodtrykk, økt hjertefrekvens og vekttap.
LEGEMIDDELINTERAKSJONER
Skal ikke brukes sammen med MAO-hemmere.
Atomoksetin-konsentrasjonen økes av CYP2D6-hemmere (SSRI, kinidin, terbinafin). I disse tilfellene bør atomoksetindosen justeres.
Atomoksetin forsterker virkningen av ß2-agonister på det kardiovaskulære systemet.
Atomoksetin kan øke risikoen for forlengelse av QTc-intervallet hvis det tas samtidig med nevroleptika, antiarytmika klasse IA og III, moksifloksacin, erytromycin, metadon, meflokin, trisykliske antidepressiva, litium, cisaprid, tiaziddiuretika, CYP2D6-hemmere.
Atomoksetin øker risikoen for krampeanfall hvis det tas samtidig med antidepressiva, nevroleptika, fenotiaziner, butyrofenon, meflokin, klorokin, bupropion og tramadol.
Atomoksetin reduserer effekten av antihypertensiva.
Ekstrem forsiktighet bør utvises når atomoksetin foreskrives sammen med vasodilatorer og legemidler som øker blodtrykket.
Atomoksetin har en synergistisk eller additiv effekt av aktivitet med imipramin, venlafaksin, mirtazipin, pseudoefedrin og fenylefrin.
HANDELSNAVN
- Strattera ®
Analyserte gener
Bibliografi
Brown JT, Bishop JR, Sangkuhl K, et al . Clinical Pharmacogenetics Implementation Consortium Guideline for Cytochrome P450 (CYP)2D6 Genotype and Atomoxetine Therapy. Clin Pharmacol Ther. 2019 Jul;106(1):94-102.
Caudle KE, Sangkuhl K, Whirl-Carrillo M, et al . Standardizing CYP2D6 Genotype to Phenotype Translation: Consensus Recommendations from the Clinical Pharmacogenetics Implementation Consortium and Dutch Pharmacogenetics Working Group. Clin Transl Sci. 2020 Jan;13(1):116-124.
