Hydroklortiazid (Effekt)
Hydroklortiazid (HCT) er et klassisk tiaziddiuretikum som virker ved å hemme natrium- og kloridtransportsystemet i de distale nyretubuli, noe som reduserer natriumreabsorpsjonen og øker natriumutskillelsen. Det er det mest foreskrevne vanndrivende middelet til pasienter med primær hypertensjon i Europa og USA.
KONTRAINDIKASJONER
HCT er kontraindisert i følgende tilfeller: Overfølsomhet overfor hydroklortiazid, anuri, leversvikt og alvorlig nyresvikt, elektrolyttmangel (hyponatremi eller hypokalemi som er behandlingsrefraktær), dekompensert diabetes, Addisons sykdom, graviditet og amming.
FORSIKTIGHETSREGLER
Eldre mennesker er mer følsomme, med større additiv effekt med andre diuretika eller antihypertensiva.
Det bør utvises ekstrem forsiktighet ved forskrivning av HCT til pasienter med nedsatt leverfunksjon, nedsatt nyrefunksjon (hypovolemi som utløser azotemi), hos diabetespasienter, hos pasienter med gikt eller hyperurikemi og hos pasienter med pankreatitt.
Det er en risiko for overfølsomhetsreaksjoner med og uten tidligere bronkialastma, samt mulighet for forverring av systemisk lupus erythematosus.
BIVIRKNINGER
Sjeldne, doserelaterte bivirkninger er hovedsakelig bivirkninger relatert til økt blodtrykk.
FARMAKOLOGISKE INTERAKSJONER
Den antihypertensive effekten av HCT økes ved samtidig bruk av baklofen og andre antihypertensiva.
Potensiering av gjensidig toksisitet med: ACE-hemmere (angiotensinkonverterende enzymhemmere), ß-blokkere (hyperglykemi), karbamazepin, allopurinol (allergi).
HCT-absorpsjon reduseres av kolestyramin og kolestipol.
Hypokalemi forårsaket av hikroklortiazid kan forsterkes ved samtidig bruk av: kortikosteroider, ACTH, parenteralt amfotericin B, karbenoksolon og stimulerende laksantia.
Det er risiko for hyperkalsemi ved samtidig bruk av HCT og Ca-salter, hyperurikemi ved bruk av ciklosporin og økt urea ved bruk av tetrasykliner.
HCT kan påvirke doseringen av andre legemidler: Det reduserer effekten av pressoraminer og øker effekten av ikke-depolariserende muskelrelaksantia.
HCTs egen effekt kan på sin side bli redusert av indometacin og økt biotilgjengelighet med antikolinerge midler.
Hvis HCT tas, bør dosen av antidiabetika og legemidler som brukes i behandlingen av urinsyregikt, justeres.
HCT øker bivirkningene av: digitalis, litium, amantadin.
Forsiktighet bør utvises ved bruk av HCT sammen med legemidler som forårsaker "Torsades de Pointes" (vær oppmerksom på hypokalemi).
Samtidig bruk med metyldopa i isolerte tilfeller øker risikoen for hemolytisk anemi.
Vær oppmerksom på at HCT fører til redusert renal utskillelse av cytotoksiske midler (f.eks. cyklofosfamid og metotreksat) og forsterker ortostatisk hypotensjon ved inntak av alkohol, barbiturater, narkotiske stoffer eller antidepressiva.
Hydroklortiazid øker den fotosensibiliserende effekten av: griseofulvin, fenotiaziner, sulfonamider og sulfonylurea, tetrasykliner, retinoider og midler i fotodynamisk terapi.
HANDELSNAVN
- Esidrex
- Hydrosaluretyl ® Hydrosaluretyl
Analyserte gener
Bibliografi
Choi HD, Suh JH, Lee JY, et al . Effects of ACE and ADD1 gene polymorphisms on blood pressure response to hydrochlorothiazide: a meta-analysis. Int J Clin Pharmacol Ther. 2013 Sep;51(9):718-24.
Glorioso N, Filigheddu F, Cusi D, et al . alpha-Adducin 460Trp allele is associated with erythrocyte Na transport rate in North Sardinian primary hypertensives. Hypertension. 2002 Feb;39(2 Pt 2):357-62.
Rysz J, Franczyk B, Rysz-Górzyńska M, Gluba-Brzózka A. Pharmacogenomics of Hypertension Treatment. Int J Mol Sci. 2020 Jul 1;21(13):4709.
Vormfelde SV, Brockmöller J . The genetics of loop diuretic effects. Pharmacogenomics J. 2012 Feb;12(1):45-53.
