Isoniazid (Bivirkninger)

Isoniazid er et antibiotikum som brukes i behandlingen av tuberkulose, og virker som et potent bakteriedrepende middel mot Mycobacterium tuberculosis. Metabolismen av isoniazid, spesielt relatert til NAT2 (N-acetyltransferase 2)-genotype, kan påvirke effekten og risikoen for bivirkninger, som hepatotoksisitet.

Tuberkulose er en av verdens mest dødelige infeksjonssykdommer og forårsaker anslagsvis 1,6 millioner dødsfall hvert år. Behandling med førstelinjemedisiner mot tuberkulose, som rifampicin, isoniazid, pyrazinamid og etambutol, er generelt sett effektive, men utviklingen av resistens har hatt betydelig innvirkning på hvor vellykket denne behandlingen er.

Isoniazid, som ble introdusert i 1952, kjennetegnes av god toleranse og lave kostnader. Som tidligere beskrevet, fører antituberkulosemedisiner til at smittestoffet dør, og har dermed en bakteriedrepende effekt. Isoniazid har en høy tidlig bakteriedrepende aktivitet, og reduserer bakteriemengden med 90-95 % i løpet av de første par dagene av behandlingen.

VIRKNINGSMEKANISME

Isoniazid er et antibiotikum som primært brukes til behandling og forebygging av tuberkulose. Dette medikamentet, som er et av de mest effektive førstelinjemedikamentene mot Mycobacterium tuberculosis, hemmer syntesen av mykolsyre, en viktig komponent i bakteriens cellevegg, noe som resulterer i at bakterien dør.

KONTRAINDIKASJONER

Isoniazid skal ikke brukes hos pasienter med kjent overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Det skal heller ikke brukes hos pasienter med alvorlig leverinsuffisiens.

Dette legemidlet viser uønskede interaksjoner med karbamazepin, disulfiram og disulfiram, og det anbefales derfor ikke å ta dem samtidig. Videre anbefales forsiktighet ved kombinasjon av isoniazid med andre forbindelser som blant annet flyktige halogenerte anestetika, kumarinantikoagulantia, ketokonazol, glukokortikoider, fenytoin eller rifampicin.

BIVIRKNINGER

Selv om isoniazid generelt er trygt, kan det forårsake bivirkninger, hvorav de fleste er forbigående og av lav grad. Disse inkluderer gastrointestinale effekter, utslett og kløe samt perifer nevropati, selv om forekomsten av sistnevnte er svært lav. En av de alvorligste bivirkningene forbundet med tuberkulosemedisiner er imidlertid hepatotoksisitet, som kan føre til behandlingssvikt og økt dødelighet hos tuberkulosepasienter.

Isoniazid metaboliseres i leveren hovedsakelig gjennom acetylering av enzymet N-acetyltransferase 2 (NAT2). NAT2-genet, som koder for dette enzymet, er svært polymorft og viser store variasjoner i uttrykk og enzymaktivitet mellom individer. Noen genetiske polymorfismer i NAT2-genet har blitt assosiert med økt plasmakonsentrasjon av isoniazid og økt risiko for å utvikle hepatotoksisitet.

HANDELSNAVN

Isoniazid markedsføres under en rekke ulike navn, blant annet

• Isonarif®
• Isaotamin
• Rifamat
• Rifater® Rifamate® Rifater® Rifater® Rifater® Rifater® Rifater