Tioguanin, azatioprin, merkaptopurin (Dosering)

Azatioprin

Azatioprin er et merkaptopurin-avledet immunsuppressivt middel som motvirker purinmetabolismen. Det brukes fortrinnsvis ved autoimmune sykdommer med utilstrekkelig respons på kortikosteroider, samt for å forebygge avstøtning hos transplanterte pasienter (i kombinasjon med andre immunsuppressiva).

De viktigste bivirkningene av azatioprin er benmargsdepresjon, gastrointestinal intoleranse og hepatotoksisitet. Det bør brukes med forsiktighet hos pasienter med gikt eller bakterielle infeksjoner, og det bør utføres regelmessig hematologisk og biokjemisk overvåking.

Tioguanin

Tioguanin er et antineoplastisk middel som også motvirker purinmetabolismen. Ved aktivering hemmer det de novo-purinsyntesen samt interkonvertering av purinnukleotider. Dette medikamentet brukes til behandling av akutt leukemi.

De viktigste bivirkningene er relatert til gastrointestinale (kvalme, oppkast, diaré), hepatobiliære (gulsott), metabolske (hyperurikemi) og hematologiske (myelosuppresjon) forstyrrelser.

Kliniske implikasjoner

Svikt i disse genene kan føre til TPMT-mangel, og dermed unormal metabolisme av tiopuriner. Hos de fleste mennesker medfører ikke denne mangelen noen helseproblemer, ettersom behandling med azatioprin eller 6-merkaptopurin ikke er særlig vanlig. De som får disse legemidlene og har TPMT-mangel, metaboliserer imidlertid disse legemidlene langsommere og er utsatt for mer uregelmessige responser og en høyere forekomst av bivirkninger. Noen av disse er kvalme og forhøyede transaminaser, mens andre kan være alvorlige, som for eksempel benmargssuppresjon (manglende evne til å danne nye blodceller).

I tillegg til TPMT-genet er variasjoner i NUDT15-genet forbundet med nedsatt metabolisering av tiopuriner, og det er derfor økt risiko for lignende bivirkninger som for TPMT-genet.